Diagnosekoder:
S62.2 Brudd i første metakarp
S62.3 Brudd i annen metakarp
S62.4 Brudd i flere metakarper
Operasjonskoder:
NDJ 02 Lukket reposisjon av fraktur i metakarp
NDJ 12 Åpen reposisjon av fraktur i metakarp
NDJ 22 Osteosyntese av fraktur i metakarp med ekstern fiksasjon
NDJ 42 Osteosyntes av fraktur i metakarp med pinner
NDJ 62 Osteosyntese av fraktur i metakarp med plate og skruer
NDJ 72 Osteosyntese av fraktur i metakarp med skruer
Metakarpfrakturene utgjør ca 1/3 av alle håndfrakturene. De inndeles anatomisk i caput-, subcapitale, skaft- og basisfrakturer. De fleste av frakturene kan behandles konservativt, og spesielt bemerkes collumfrakturen på 5. metakarp. For de av frakturene som bør opereres, gjøres dette som halvøyeblikkelig hjelp ila. de første 3-5 døgn for lukkede frakturer mens åpne frakturer eller kombinerte skader behandles innen 1 døgn.
Frakturer gjennom caput er sjeldne og oftest intraartikulære. Åpen kirurgi anbefales der det er > 1 mm dislokasjon av leddfragmenter. Behandlingen må individualiseres.
Større fragmenter: Leddfragmentet uansett frakturtype (epifyseløsninger, collateralligament avulsjonsfrakturer, osteokondrale frakturer) må reponeres, oftest ved åpen reposisjon.
Postoperativt gis det gips i 2 uker med 70° fleksjon av MCP-leddet etterfulgt av aggressiv bevegtrening. Den vanligste komplikasjonen er leddstivhet, og skyldes strekkeseneadheranser, kontraktur av kollateralligament eller dorsale leddkapsel eller inkongruens i leddflaten.
Komminutte frakturer: Re-etablering av leddflaten kan være utfordrende eller umulig. Skadene er ofte assosiert med bløtdelsskader og impactert ben eller bentap. Man kan forsøke traksjon, volar seneplate interposisjon eller protese. Silikonprotese i MCP leddet etterflg komminutt fraktur har vist å kunne gi 60° leddutslag. To års oppfølging viste ingen infeksjoner eller implantatsvikt, men feilrotasjon av den aktuelle fingeren. Avstivning av leddet er invalidiserende. Hvis man planlegger artrodese er pasienten best tjent med at dette gjøres primært for å unngå tap av lengde.
Disse bruddene omtales også som ”boxers fractures”. Navnet angir boksing som skademekanisme. Mens det blant profesjonelle boksere er collum av 2. metakarp som skades, er det collum av 4. og 5. (hyppigst) metakarp som skades i denne spesielle pasientpopulasjonen som typisk har vært i slagsmål eller "slått i veggen". Vær oppmerksom på eventuelle sår fra tenner ("fight-bite").
Konservativ behandling
Forskning har vist at man kan tåle stor feilstilling og likevel oppnå et godt behandlingsresultat ved konservativ behandling. De ulnare fingerstrålene tolererer større vinkelfeilstilling enn de radiale grunnet større bevegelighet i CMC-leddene. Det tolereres flg. volar vinkelfeilstilling på:
Stor volar vinkelfeilstilling på 5. fingerstråle kan gi:
Det anbefales at man gjør en individuell vurdering av operasjonsindikasjonen i samvalg med pasienten istedenfor å alene se på gradetall på 5. fingerstråle.
Stukningsfrakturer (innkilte frakturer) i 5. metakarp med < 70° på lateralbildet har oftest ikke funksjonell betydning for bevegelsen av leddet og kan behandles konservativt med buddytaping.
Kun ved store smerteplager kan man evt. først legge en kamgips i 1 uke for smertelindring, og deretter starte opp med fingerkobling. Det tas røntgenkontroll kun ved subjektive plager.
Ved brudd med akseptabel feilstilling i collum 2.-4. metakarp behandles bruddet med gips i 3 uker.
Operativ behandling
Ved øvrige subcapitale frakturer må man vurdere grad av feilstilling og instabilitet, og vurdere om frakturen bør opereres eller behandles konservativt.
Frakturer med rotasjonsfeilstilling opereres.
Fiksasjonen kan foretas med intramedullær pinning fra proksimalt (antegrad nagling/Bouquet-pinning). En gips kan legges første uken som smertelindring. Deretter fri mobilisering med fingerkobling.
Intramedullær skruefiksasjon har vært benyttet siden 2010, og har blitt en populær behandlingsmetode for collumfrakturer. Operasjonen kan utføres mini-invasivt gjennom en "extensor-splitting" teknikk og retrograd skruefiksasjon. Pasienten får en dorsal gipsskinne for 2 uker som flekterer grunnleddet i 70°og ekstenderer håndleddet 30° Den aktuelle fingeren buddy-tapes til nabofingeren og tillates fri mobilisering for å unngå seneadheranser.
Tverrpinning til nabometakarp kan også benyttes, men kan gi kontraktur i leddet da pinnene ofte blir stående i kollateralligamentet og umuliggjør leddbevegelighet. Hvis man velger denne metoden er det derfor viktig å plassere pinnene med leddet flektert og immobilisere i gips i funksjonell stilling i 3 uker. Bouquetpinnene blir normalt stående, men kan også fjernes etter ca. 4-6 uker hvis disse gir plager.
Spiralfrakturer eller skråfrakturer gjennom skaftet er vanlige. Det aksepteres ingen rotasjonsfeilstilling da dette vil gi overlapping av fingrene ved fleksjon. Selv en feilrotasjon på kun 1° på metakarpnivå medfører 5° feilrotasjon av fingertuppen. Likeledes medfører 5° feilrotasjon av metakarpen 1,5 cm overlapping av fingertuppene. Uakseptabel volarvinkling er > 30° i 5. metakarp, > 20° i 4. metakarp og > 10-15° i 2. og 3. metakarp (jo mindre, jo bedre for disse to metakarpene). Uakseptabel forkortning er > 2-3 mm.
Udislokerte frakturer behandles med gips i 3-4 uker. Den aktulle fingeren buddy-tapes til nabofingeren og man oppforderer til fingerbevegelighet.
Frakturer med uakseptabel vinkelfeil og forkortning reponeres og gipsimmobiliseres. Konservativ behandling med gips som over ved akseptabel stilling. Følges med røntgenkontroll etter 1 og 3 uker.
Operasjon vurderes ved uakseptabel stilling.
Perkutan pinning
Som regel kan reposisjonen foretas lukket. Hvis mulig benyttes intramedullær pinning (Bouquetpinning - se forrige avsnitt). Alternativt kan man kryss– eller tverrpinne til nabometakarp, men vær observant på at grunnleddene kan bli stive (pasienten vil ikke bevege grunnleddene fordi pinnene kan sitte i kapselapparatet/kollateralligamentene, hvilket gir smerter ved bevegelse). Hvis metodene benyttes, må man sikre fleksjonen i grunnleddet med en gips. Gipsen fjernes vanligvis etter 3 uker og pinnene etter 4 uker. Ved tverrfrakturer i skaftet kan det være behov for at pinnene sitter opp mot 6 uker postoperativt.
Skrue- og plateosteosyntese
Operasjon med plate og skruer er nesten alltid indisert ved multiple metakarpfrakturer eller hvis frakturen er komminutt. Skruefiksasjon kan benyttes når lengden av skråfrakturen er 2-3 x benets bredde med skruestørrelse for metakarpene på 1,5-2,4 mm. Plateosteosyntese ved kortere frakturflate, men husk at plateosteosyntese er teknisk krevende og resulterer i adheranseproblematikk hvis hånden ikke mobiliseres straks etter operasjonen. Gis derfor en myk bandasje som tillater bevegtrening av fingrene, og kontroll etter 5-7 dager i ergoterapien for mobilisering.
Tverrfrakturer med vinkelfeil mindre enn 20-30° gir sjelden funksjonelle problemer og kan derfor aksepteres og behandles konservativt. Større feilstilling bør reponeres og stabiliseres med K-pinner eller plate.
Bennettfrakturen er den vanligste frakturen i tommelen. Frakturen går intraartikulært og er ustabil. Mens den proksimale, ulnare delen av 1. metakarp holdes på plass av det dype, volare skråligamentet, utøves det dislokerende krefter på resterende del av metakarpen. Dette grunnet abduktor pollicis longus (APL) som fester på radialsiden av metakarpens basis og som drar metakarpen mot proksimalt. Man anbefaler derfor operativ behandling for å unngå inkongruent leddflate og senere artroseutvikling.
Fakturen er lettest å reponere initialt, med traksjon, palmar abduksjonpronasjon og trykk mot basis av 1. metakarp.
Bruddet stabiliseres deretter med en K-pinne over CMC1-leddet og 1-2 pinner over til 2. metakarp. Gipsen legges som en skafoidgips ut til tommelens IP-ledd. Gips og pinner fjernes etter 5 uker.
Hvis fragmentet er > 20-25% av leddflate eller hvis det ikke oppnås akseptabel stilling ved lukket reposisjon og pinning bør man vurdere åpen reposisjon og skruefiksasjon (alt. pinnefiksasjon spesielt ved mindre fragment). Være nøye og sjekk under gjennomlysningen om leddet er kongruent.
Tilgang til leddet gjennom en Wagner tilgang.
Ved skruefiksasjon er det mobilisering etter 5-10 dager. Skruen kan bli sittende hvis den ikke sjenerer.
Rolando frakturen er en intraartikulær Y-fraktur i basis av 1. metakarp (3-fragments fraktur) eller svært komminutte frakturer. Rolandofrakturen krever ofte åpen reposisjon og plateosteosyntese. Tilgang som for Bennet-frakturen. Ved bruk av de nye lavprofilplatene med vinkelstabile skruer er det sjelden behov for bentransplantasjon. Platen fjernes kun hvis den gir plager.
Ved basisfrakturer i 5. metakarp utøves det lukserende krefter på metakarpen mot proksimalt fra extensor carpi ulnaris. Denne frakturen reponeres under longitudinell traksjon og nedpressing av basis av metakarpen fra dorsalt. Pinnes med 1 K-pinne gjennom metakarpen og over CMC5-leddet og en tverrpinne over til 4. metcarp. Gipses de to første ukene med en ulnar kamgis over grunnleddet, men hvor IP-leddene er frie. Deretter en vanlig radiusgips med frie grunnledd. Gips og pinner fjernes etter ca. 5-6 uker.
Ved komminutte frakturer tas det preoperativ CT. Den omvendte Bennettfraktur kan forekomme samtidig med en fraktur i os hamatum. Må ofte reponeres åpent ved dorsal tilgang over CMC5-leddet. Vær obs. på den dorsale sensoriske nervegrenen fra n. ulnaris som løper mot dorsalt like distalt for processus styloideus ulna. Typisk er det er dorsalt fragment av hamatum som ligger dislokert og med interponat av bløtdeler. Man debriderer leddflaten og transfikserer bruddet med multiple pinner eller skruer.
Frakturen etterbehandles med en kamgips over grunnleddet, men med fritt PIP og DIP-ledd de første to ukene, deretter radiusgips i ytterligere 3 uker. Gips og pinner fjernes etter 5 uker.
Multiple metakarpfrakturer er oftest ledd i en høyenergiskade og krever nøye vurdering. Multiple frakturer som inkluderer 2. og/eller 5. metakarp bør vurderes for plateosteosyntese siden 2. og 5. metakarp er viktige for stabiliteten av håndskjelettet. Disse skadene vurderes som høygradig ustabile. Frakturer i 3. og 4. metakarp vurderes derimot som stabile skader.
Pasienten instrueres i ødemforebyggende øvelser, samt ubelastet bevegetrening av alle ikke-immobiliserte ledd fra skulderen og distalt. Dessuten informeres pasienten både muntlig og skriftlig om viktigheten av at bandasjen ikke strammer eller gir smerter. Pasienten henvises til ergoterapiavdelingen for instruksjon i øvelser. Når frakturen er øvelsesstabil, vanligvis etter ca. 3 uker, fjernes gipsen.
Pasienten får så tilpasset en metakarpbeskyttende ortose som benyttes for ytterligere 1-2 uker og som pasienten kommer ut av for ubelastede øvelser.
All opptrening starter med ubelastede øvelser. Husk at den håndkirurgiske bandasje og opptreningen er like viktige som kirurgien. Spesielle ADL-problemer eller hjelpemiddelbehov tas hånd om av håndterapeutene.
Behandlingsprinsippene for metakarpfrakturer hos barn er lik de hos voksne.
Collumfrakturer: Det kan aksepteres 10-30° større feilstilling i collum på 4. og 5. metakarp enn bevegeligutslagene man finner i CMC4- og CMC5-leddene hos små barn grunnet remodelleringsevnen.
Skaftfrakturer: Det aksepteres 10°, 20°, 30° og 40°angulering på hhv. 2.-5. metakarp.