I serum finnes svært mange proteiner med ulike funksjoner. De kvantitativt dominerende er albumin, immunglobuliner, transferrin, komplement, lipoproteiner, alfa2-makroglobulin, haptoglobin og alfa1-antitrypsin. Albumin utgjør alene ca. 60% av den totale proteinmengden i serum. 

Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved s-proteinelektroforese.

Pasientforberedelse
Pasienten bør ikke ha fått dextraninfusjon siste 1-2 døgn før prøvetaking. Unngå langvarig stase.

Prøvetaking
Serumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet

Prøven er holdbar i 7 døgn i kjøleskap, men pga. begrenset lagringskapasitet kan laboratoriet kun garantere lagring i 4 døgn.

I plasma er referanseområdet hos voksne 64 - 79 g/L.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Høye verdier sees ved dehydrering, visse autoimmune sykdommer og kroniske infeksjoner og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.

Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, ved massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi og light chain disease varianten av myelomatose.

Feilkilder

Dextraner, røntgenkontrastmidler og diverse medikamenter kan gi falskt for høye verdier.

Analysemetode

• Kolorimetrisk endepunktsmetode med biuret-reagens. Avlesning ved 545 nm.
• Atellica CH 930, Siemens Healthcare.