Utfylling av henvisning til mikrobiologisk undersøkelse

Alle prøver som sendes til undersøkelse for mikrobiologiske analyser, både til direkte (mikroskopi, antigenpåvisning, genteknologiske- og dyrkningsanalyser) og indirekte (antistoffundersøkelser) påvisning SKAL ledsages av en henvisning (elektronisk eller papirbasert) som gir alle nødvendige opplysninger til laboratoriet. Foruten personalia på pasienten og henvisende lege/avdeling, er det nødvendig med tilstrekkelige kliniske opplysninger. Pass også på at prøven er godt merket med korrekt prøvemateriale.

Laboratoriet vurderer prøve og opplysninger i sammenheng før det besluttes hvilke analyser som skal utføres. I tillegg benyttes kliniske opplysninger i stor grad i tolkningen av svarene. På henvisninger som fylles ut for hånd, må det skrives tydelig.

Ved ønske om svarkopi til for eksempel fastlegen må dette oppgis.

• Pasientopplysninger:
  Fyll ut fullt navn og fullt fødselsnummer (11 siffer), samt pasientens hjemmeadresse.

• Henvisende lege / avdeling / institusjon:
  Vær nøye med å fylle ut fullt navn på rekvirent samt rekvirentkode hvis den er kjent, slik at svarrapporten kan sendes uten forsinkelse.
• Beskrivelse av prøven
  Gjelder særlig prøver til bakteriologisk eller genteknologisk undersøkelse. Hva består prøvematerialet av, og fra hvilken lokalisasjon er det tatt? Laboratoriet vurderer funn av bakterier i forhold til hvilken normalflora som forventes fra prøvetakingsstedet.

Prøvetakingstidspunkt og første sykdomsdag må fylles ut.

• Bakteriologiske prøver: Prøvetakingstidspunktet har betydning hvis det tas flere prøver fra samme sted, som skal sammenholdes. Det kan også hjelpe laboratoriet ved vurdering av prøvens tilstand i forhold til transporttiden og hva som kan forventes å finne i det stadium av sykdommen som pasienten befinner seg.
• Infeksjonsimmunologiske prøver: I de fleste tilfeller reagerer kroppen på en infeksjon med å produsere antistoffer. Men kroppen bruker litt tid før denne produksjonen kommer i gang. Infeksjonsimmunologiske antistoffer kan derfor ikke påvises før noen dager eller uker etter sykdomsdebut. Generelt produseres IgM-antistoffer forholdsvis tidlig, men vil forsvinne etter en tid, mens produksjon av IgG-antistoffer kommer senere i gang, men vil vare lenger. En negativ antistoffreaksjon kan bero på at pasienten ved prøvetakingstidspunktet ennå ikke har rukket å danne antistoffer i tilstrekkelig mengde. En tydelig angivelse av prøvetakingstidspunkt og første sykdomsdag er en forutsetning for at laboratoriet kan velge de rette analysene og vurdere prøveresultatene.
• Genteknologiske prøver: Ved genteknologiske analyser påvises mikrobens arvemateriale (DNA/RNA). Dette kan vanligvis påvises i den akutte fasen av sykdommen. Prøver som er tatt sent i sykdomsforløpet har sjelden noen nytte.

Prøver til mikrobiologisk undersøkelse er å anse som henvist til spesialist. Dette innebærer at laboratoriet gjør en totalvurdering av prøvematerialet og de kliniske opplysningene på henvisningen før det bestemmes hvilke undersøkelser som skal gjøres. Det er derfor viktig å få oppgitt utfyllende, relevante opplysninger. Aktuelle opplysninger kan være beskrivelse av symptomer, (for eksempel beskrivelse av utslett, hvor høy feber), tentativ diagnose, tidligere sykdom, reisevirksomhet (hvor, hvor lenge, hvor lenge siden, eventuelt spesielle aktiviteter under reisen), vaksinasjonsstatus, sykdom hos nære kontakter (familiemedlemmer, barnehage / skole), fremmedlegemer (kateter, kunstige ledd, piercing), mistanke om utbrudd i nærområdet. For blodprøver til antistoffundersøkelse må det angis om det dreier seg om sykdom, bærertilstand eller immunstatusundersøkelse etter gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon.

Antibiotikabehandling
Hvis pasienten får antibiotika, eller det skal settes i gang behandling med antibiotika må det angis på henvisningen. Oppgi også hvilket middel som gis, og om pasienten har kjente allergier. Antibiotika-aktivitet i prøvematerialet kan i noen tilfeller nøytraliseres gjennom tilsatser i laboratoriet. Ved resistensbestemmelse kan opplysning om hvilket middel som gis, sikre at det utføres resistensbestemmelse mot oppgitt middel.

Cytostatikabehandling
Av hensyn til de laboratorieansattes sikkerhet, er det viktig å angi på henvisningen om pasienten får cytostatikabehandling.
Ved bruk av Ahus sin papirhenvisning ber vi om at spesifikk rubrikk fylles ut.
Ved elektronisk henvisning uten egen mulighet for spesialmerking må slik informasjon meddeles som kliniske opplysninger i henvisningen.

Immunsuppresjon

Hos pasienter med svekket immunforsvar kan en også se forsinket eller manglende antistoffutvikling.