POKO ved DKS

21.10.2022•Versjon 0.2•Forfatter: Gjermund Galleberg

Generelt

Det finnes en prosedyre i KSK som omtaler profylakse, risikoscoring, og behandling av POKO generelt, se Postoperativ kvalme og oppkast.
Pasienter som opereres ved DKS har enkelte tilleggsmomenter som bør taes i betraktning når en vurderer POKO-profylakse og behandling:
- Flesteparten av pasientene ved DKS skrives ut fra postop til eget hjem hvor de ikke har kompetanse og tilgang på medikamenter til å behandle kvalme/oppkast. Det er derfor ekstra viktig at disse pasientene er godt forbehandlet før utskrivelse.
- Effektiv drift av DKS er avhengig av at liggetiden på postop ikke blir svært lang, da antallet sengeplasser er en begrensende faktor for hvor mange pasienter vi kan behandle i løpet av en dag.
Generelle risikoredusernde tiltak ved DKS:
- Bruk fortrinnsvis Propofol som anestesimiddel for narkose
- Anestesiteknikker som innebærer redusert forbruk av opioider er gunstig
- Tilstreb normovolemi perioperativt
Aktuelle medikamentklasser (i eskalerende rekkefølge):
- Corticosteroider (dexametason)
- 5HT3-antagonister (ondansetron)
- Dopamin-antagonister (Droperidol)
- Antihistaminer (Meklozin, Cyklizin)
- Nk1-reseptor antagonister (Aprepitant)
I tillegg til disse medikamentene vil bruk av Propofol (vs. inhalasjonsanestesi) som anestesimiddel telle som ett POKO-middel.
Ved utilstrekkelig effekt av medikament, velg et middel fra en annen medikamentklasse dersom det har gått < 6t siden forrige dose.

Risikofaktorer for POKO i barn:
- Alder >3år
- Post-pubertale jenter
- Anamnese på tidligere POKO
- Familiehistorie på POKO
- Kirurgitid >30min
- Gassanestesi
- Bruk av depotopioider
Ved 1+ risikofaktorer -- > gi dexametason + ondansetron (dersom ingen kontraindikasjoner)
I tillegg bør barn ved DKS få Propofol som anestesimiddel dersom det ikke er spesielle kontraindikasjoner

Gan et al. Fourth Consensus Guidelines for the Management of Postoperative Nausea and Vomiting. Anesthesia & Analgesia 2020; 131(2): 411

Lukk