1) Supraventrikulær takykardi (SVT)

Avhengig av hvor dysrytmien oppstår, kan supraventrikulære takykardier inndeles i atriale eller atrioventrikulære (AV) takyarytmier

• Atriale takykardier
• Atrieflimmer, atrieflutter, sinustakykardi
• Andre: inappropriate sinustakykardi (IST), sinus nodal reentrant takykardi (SNRT), atrietakykardi, multifokal atrietakykardi (MAT)
• Atrioventrikulære (AV) takyarytmier
• AV-nodal reentry takykardi (AVNRT): vanligste årsaken til paroksysmal SVT
• AV-reentry takykardi (AVRT): nest vanligste årsak til paroxysmal SVT
• Andre: junksjonal ektopisk takykardi (JET), non-paroksysmal junksjonal takykardi (NPJET)

Symptomer:

• Avhenger av om det foreligger strukturell hjertesykdom og hemodynamiske reserver (=fra milde symptomer til alvorlig pumpesvikt)
• Vanlig: Hjertebank ( > 96%), svimmelhet (75%), dyspne (47%), brystsmerter (35%)
• Andre: Slapphet, (nær-)synkope, svetting, kvalme, og evt. hjertesvikt ved langvarig forhøyet hjertefrekvens

Typiske EKG-funn:

• Atrieflimmer
  • Uregelmessig rytme, høy atriefrekvens (350-600/min), uregelmessig AV-overledning, ikke mulig å skille ut P-bølgene
• Atrieflutter
  • Atriefrekvens 200-300; oftest regelmessige P-bølger/flutterbølger/sagtann (sees best i II og V1) med regelmessig AV-overledning (2:1/rask, 3:1 eller 4:1)
• Sinustakykardi
• Hjertefrekvens raskere enn 100 og regelmessige P-bølger som ved sinusrytme
• Inappropriate sinustakykardi
• Funn tilsvarende sinustakykardi; P-bølger som ved sinusrytme
• Sinusknute reentry-takykardi
• P-bølger som ved sinusrytme. Brå start og slutt av episoden
• Atrietakykardi
• Hjertefrekvens 120-250; P-bølger forskjellige fra sinusrytme; langt RP-intervall; AV-blokk terminerer ikke takykardien
• Multifokal atrie takykardi
• Hjertefrekvens 100-200; tre eller flere ulike P-bølge-typer
• AV-nodal reentry takykardi
• Hjertefrekvens 150-200; P-bølgen lokalisert enten i QRS-komplekset eller kort etter QRS-komplekset; ved typisk AVNRT er det kort RP-intervall
• AV-reentry takykardi
• Hjertefrekvens 150-250; smalt QRS-kompleks ved ventrikkelaktivering via normalt ledningssystem/AV-knute og retrograd ledning via ekstraledningsbaner, og vidt QRS-kompleks ved ventrikkelaktivering via ekstra ledningsbaner og retrograd ledning via AV-knuten

Tiltak ved parokysmal SVT:

• Egenhjelp: (modifisert) valsalva-manøver (blåse ut sprøytestempel med lukket munn og nese)
• Lege: vagusstimulering = forsinker AV-overledningen
  • Ensidig karotismassasje: sinus caroticus masseres like nedenfor kjevevinkel på halsens ikke-dominerende cerebrale hemisfære (ikke på begge sider samtidig) - langsomt over flere sekunder, pasienten er liggende
  • Utføres hovedsaklig på yngre pasienter, og stenoselyd ved auskultasjon må utelukkes før forsøk
  • Innleggelse sykehus ved manglende effekt

Tiltak ved atrieflimmer:

• Nyoppdaget atrieflimmer med rask frekvens og symptomer innlegges
• Paroxysmal/permanent AF innlegges ved symptomer og/eller tachycardi over 110-120/min
• Nyoppdaget AF med få symptomer trenger ikke alltid direkte innleggelse:
  • Dekkes med frekvensregulerende (eks. metoprolol depot 25-50 mg x1) = mål: frekvens < 110/min
  • Dekkes med antikoagulasjon = NOAK 1. valg (eks. apikaban 5 mg x 2 - obs kontraindikasjon: mekanisk hjerteklaff og moderat til alv. mitralstenose (skal ha warfarin), gravide (skal ha heparin))
  • Slagrisiko-kalkulator: CHA2DS2-VASc
  • Blødningsrisiko-kalkulator: HAS-BLED
  • Konfereres med sykehus om elektivt konverteringsforsøk
    • Sikker AF-debut < 2 døgn: tas i mot påfølgende virkedag? Evt. observasjon på obsposten i mellomtiden
    • Ukjent debut: antikoaguleres 3-4 uker før konverteringsforsøk på sykehus = henvises elektivt til poliklinikken

Tiltak ved atrieflutter:

• Som ved AF - klinikken/grad av symptomer og frekvens påvirker hastegrad av innleggelse
• Nyoppstått atrieflutter innlegges for konverteringsforsøk og observasjon
• Kronisk "fibrilloflutter" innlegges ved ventrikkelfrekvens over 120/min, ellers medikamentjustering po. Vurder antikoagulasjon.

2) Ventrikkeltachykardi:

• Symptomer: uspesifikke, avhenger av hjertefrekvens, anfallsvarighet og eventuell underliggende sykdom, f.eks. hjertesvikt
  • Hjertebank, rask og svak puls, dyspné, brystsmerter, svimmelhet, nærsynkope og synkope - økende plager med økende varighet av anfall
• EKG: Ventrikkelfrekvens >100/min og QRS-bredde > 0,12 sek. Ingen P-bølger eller P-bølger uten relasjon til QRS-kompleksene (AV-dissosiasjon).
• Tiltak: ØH-innleggelse for konverteringsforsøk. Dersom bevisstløs pasient skal man behandle som en hjertestans. "Upåvirket" pasient kan være en supraventrikulær arytmi med aberrasjon (funksjonelt grenblokk). Cordarone iv (150-300 mg) kan stabilisere situasjon før avreise.

3) Ventrikkelflimmer: Ingen PQRST-sekvens. Uregelmessig oscillerende grunnlinje. Bevisstløs pasient med sirkulasjonskollaps.

• Tiltak: HLR.

4) Wolf-Parkinson-White syndrom:

• Symptomer: Pas kan presentere seg med alt fra mildt ubehag i brystet eller hjertebank til alvorlig hjertelungesykdom, synkope eller hjertestans
• EKG: Deltabølge og forkortet PQ-tid på EKG. Breddeøkt QRS-kompleks
• Tiltak: Innlegges - unngå verapamil som kan gi sirkulajoskollaps

TIPS!

Vurder følgende før konferering: Frekvens? Regelmessig? Bred- eller smalkompleks? Svaret lar deg sortere takykardier i 3 grupper:

1. Regelmessig, smalkomplekset takyarytmi (typiske hastigheter)
2. Uregelmessig, smalkompleks takyarytmi: Atrieflimmer eller -flutter (med ulik overledning)
3. Bredkomplekset takyarytmi
   • Ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer (Torsade de pointes), evt supraventrikulær takykardi med abberrant overledning (oftest pga hastighet >220/min eller preeksisterende grenblokk)
   • All bredkomplekset takykardi er VT inntil det motsatte er bevist, spesielt hos koronarpasienter.