Prehospital behandling

Sist oppdatert: 17.12.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 3.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Målsetting og generelle prinsipper 

Målsetting

  • Systematisk initial undersøkelse og vurdering for å identifisere skader som er  
    1. livstruende eller potensielt livstruende, og 
    1. kan medføre varig funksjonstap/skader 

 

Generelle prinsipper

  • Kort tid på skadested, dvs. raskt gjøre pasienten forflytningsklar med tilstrekkelig kontroll av vitale funksjoner. 
  • «Damage control resuscitation» som videreføres under transport til sykehus:
    • kontroll på eksterne blødinger
    • sikre tilstrekkelig organperfusjon
    • gi blodprodukter hvis tilgjengelig
    • unngå hypotermi
    • lindre smerte
    • luftveiskontroll 
  • Gjennomføre effektiv og skånsom transport 
  • Valg av riktig destinasjon, se avsnitt nedenfor om Traumekriterier for valg av destinasjon.

Sirkulasjon og væskeresusitering 

Prehospitale behandlingstiltak gjøres for å sikre oksygenering og organperfusjon.  

Følg prinsippet om tilsiktet hypotensiv væskeresuscitering, se BT-mål nedenfor. 

 

Hos bevisstløs pasient med samtidig mistenkt hodeskade er situasjonen kompleks, og må man vurderere høyere BT for å sikre adekvat cerebralt perfusjonstrykk (CPP). 

 

Blodtrykksmål:

  • Systolisk blodtrykksmål (SBT) hos voksne traumepasienter er 90 mmHg. 

  • Ved mistanke om alvorlig hode-/ryggmargskade er blodtrykksmålet SBT ~ 110 mmHg (alternativt MAP > 85 mmHg).

 

Væskebehandling 

Blodprodukter 

Ved livstruende blødning er blodprodukter førstevalg og anvendes dersom tilgjengelig:

  • Frysetørret plasma (LYOPLAS®) brukes som resusciteringsvæske dersom blandet og klar.  

  • SAG eller fullblod kan brukes dersom det er tatt med til skadestedet.

  • Tranexamsyre: Vurder å gi Cyklokapron® etter lokale retningslinjer.

 

Krystalloider 

Hypertone saltløsninger i fraksjonerte doser kan brukes ved: 

  • hodeskader med forhøyet ICP (intrakranielt trykk) 

  • anbefalingen gjelder også barn

 

Hypertont saltvann brukes ikke rutinemessig ved hypotensjon/blødning, kun ved samtidig forhøyet ICP.   

 

Isotone løsinger – væskestøt: 

  • Isotone krystalloider brukes ved moderat volumtap og til initial resuscitering. 

  • Ved større blødninger, rask overgang til blodprodukter. 

  • Balansert væsketerapi: alltid titrere volumbehandling til fysiologisk respons for å unngå overhydrering og forverring av koagulopati.

  • Initialt væskestøt kan gis med Ringer-acetat eller NaCl 0,9 %, eventuelt med overtrykk.

  • Voksne 250 ml, barn 10 ml/kg

  • Vurder effekt på organperfusjonen

  • Ved utilstrekkelig respons, vurder å gi nytt væskestøt eller overgang til blodprodukter. 

Blødningskontroll 

Fysiologi 

Større blødning fører til sirkulasjonssvikt (sjokk), med inflammatorisk respons og aktivering av koagulasjonssystemet. Oksygenering av organer påvirkes gjennom  

  1. redusert organperfusjon  

  1. reduksjon av oksygentransportkapasiteten (fall i mengde røde blodlegemer/hemoglobin) og fall i hjerteminuttvolum

 

Skjulte blødninger 

Skjulte blødninger er vanskelige å kontrollere prehospitalt, og kan oppstå i lukkede hulrom:  

  • thorax, abdomen, bekken/retroperitoneum og store rørknokler

  • bløtdeler, muskellosjer, subcutis mv. 

 

Hos fastklemte pasienter kan det være vanskelig å oppdage blødninger.  

 

Stoppe blødninger 

  • Alle synlige/pågående blødninger skal stoppes.  

    • Livstruende eksterne blødninger prioriteres først (C-ABCDE). 

  • Blødningskontroll sikres med følgende prioritet:  

    1. direkte manuell kompresjon på blødningsstedet

    2. kompresjonsbandasje eller pakking av sårhulen, eventuelt ved bruk av bandasje med blodstillende preparat

    3. elevasjon av blødende ekstremitet dersom mulig

    4. tourniquet, benyttes kun når en livstruende blødning  

      • ikke kan stoppes på annen måte

      • når pasienten på grunn av faresituasjon må evakueres til et sikkert sted

Tourniquet: 

  • Tourniquet plasseres helst på bar hud, 5–10 cm proksimalt for blødningskilden. 

  • Under krevende forhold aksepteres plassering høyt på ekstremiteten. 

  • Revurdering av behovet for tourniquet skal alltid skje av prehospital anestesilege dersom transporttiden til sykehus er over 15 minutter. 

Beskyttelse av nakke/rygg og forflytning 

Beskytt alltid nakke/rygg mot unødig bevegelse. Fiksering (full immobilsering) prioriteres ikke ved tidskritiske skader. Flytskjemaet nedenfor gir beslutningsstøtte for valg av nakkeproteksjon:

  • Dersom behandler beslutter at full spinalproteksjon er nødvendig, må columna stabiliseres uavbrutt fra primærundersøkelse og gjennom hele transportforløpet. 
  • Spinal stabilisering skal ikkje skje med nakkekrage alene, se diagram. 

 

Følgende pasientgrupper bør ha stabilisering av columna, fra skadested til avklaring på sykehus: 

  • GCS < 15  

  • ruspåvirkning 

  • distraherende smerter (fra andre skader/kroppsområder) 

  • distale nevrologiske utfall 

  • palpasjonsømhet over nakke/rygg eller annen klinisk mistanke om nakke-/ryggskade

 

Stabilisering av columna fra skadested til avklaring


Figur 1:  Utarbeidet av Nasjonal ekspertgruppe utgående fra Sørlandet sykehus HF.

 

Leiring, forflytning og ekstraksjon – bruk av backboard 

Backboard/ryggbrett skal primært brukes til ekstraksjon (frigjøring) og forflytning til båre:

  • Backboard bør fjernes før transport grunnet fare for trykksår.
  • Unntak ved svært kort transporttid hos pasienter med dekompensert sjokk og ukontrollert blødning.  

 

Pasientens ønske om leiring

Ved mistanke om nakke-/ryggskade og pasienten ønsker å bli liggende i eksisterende leie, bør man vurdere å etterkomme dette.  

 

Vakuum-madrass

Ved behov for ytterligere stabilisering, anbefales vakuum-madrass.

 

Log-roll

Ved forflytning og leiring skal en bruke log-roll med beskyttelse av columna.  

 

Luftvei må observeres ved forflytning og snuing. 

På skadestedet 

Følg operative prosedyrer for organisering og ledelse på skadestedet. 

  • Første ambulanse på stedet: 
    • skaff oversikt 
    • hva har hendt 
    • skadetidspunkt  
    • skademekanisme/energi/type  
    • Antall skadde: hvor mange er oppegående/liggende/bevisstløse eller fastklemte? 
  • Gi foreløpig tilbakemelding til AMK: 
    • Gi en strukturert tilbakemelding med informasjonen ovenfor. 
  • Gjør traumetriage på alle pasienter: 
    • Se etter skade også hos tilsynelatende uskadde pasienter. 

Traumekriterier for valg av destinasjon 

Kriteriene er revidert for HSØ i 2024 og innført i ambulansejournalen. 

TABELL 1 - Fysiologiske kriterier (gjelder for voksne, hvis ikke annet er angitt) 

1.1  

RR (respirasjonsfrekvens) 

Voksne: < 10 /min eller > 29 /min.  

Barn < 1 år: < 20 /min  

Barn/voksne: behov for respirasjonsstøtte 

1.2  

SpO2

< 90 % uten tilført surstoff 

1.3  

BT 

Vedvarende systolisk BT ≤ 90 mmHg.  Alder > 65 år: ≤ 110 mmHg 

1.4  

HF 

Hjertefrekvens > systolisk blodtrykk hos voksne 

1.5  

GCS score

< 14 

1.6  

Hypotermi 

Alvorlig nedkjøling (< 30 gr. C) og uten normal sirkulasjon 

1.7  

Åpenbar kritisk skade 

  

TABELL 2 - Anatomiske kriterier 

2.1  

Luftvei

Truet luftvei / fare for truet luftvei 

2.2  

Skallebrudd/impresjonsfraktur 

  

2.3  

Penetrerende skade 

Ansikt, hals, torso og ekstremiteter proksimalt for kne/albu 

2.4  

Mistanke om multiple costafrakturer 

  

2.5  

Store ytre blødninger 

  

2.6  

Stor knusningsskade 

  

2.7  

Mistenkt brudd i to eller flere store rørknokler 

  

2.8  

Mistanke om bekkenbrudd 

  

2.9  

Mistanke om ryggmargsskade (nevrologiske utfall) 

  

2.10  

Mistanke om alvorlig skade i to kroppsavsnitt 

Hode/hals/thorax/abdomen/bekken/rygg/ femur 

2.11 

Forbrenning 

Andre eller tredjegradsforbrenning > 15% av kroppsoverflate (barn > 10%) 

og/eller inhalasjonsskade 

TABELL 3 - Skademekanisme, energivurdering 

3.1 

Ulykke > 50 km/time 

Uten bilbelte eller ikke utløst airbag 

3.2  

Kjøretøyet har rullet rundt 

  

3.3 

Fastklemt person i kjøretøy/transportmiddel 

  

3.4 

Kastet ut av kjøretøy/transportmiddel

  

3.5  

Syklist eller fotgjenger påkjørt av motorkjøretøy 

  

3.6 

Fall fra høyde > 3 meter. Lavere terskel hos barn og ved alder > 65 år.

  

TABELL 4 - Spesielle hensyn 

4.1 

Alder > 65 år 

  

4.2 

Alder < 5 år 

  

4.3 

Alvorlig grunnsykdom 

  

4.4 

Gravid pasient > 20. svangerskapsuke 

  

4.5 

Økt blødningsfare (antikoagulasjon) 

  

4.6 

Ruspåvirkning 

 

 

Traumetriage og valg av leveringssted

Traumesenter 

Ved ett positivt kriterium i  

tabell 1 eller 2 

Akuttsykehus* 

Ved ett positivt kriterium både i  

tabell 3 og 4 

Legevakt 

Ved ett eller flere positive kriterier i enten 

tabell 3 eller 4 

Oppgradering til traumesenter kan uansett skje etter individuell vurdering eller etter konferering med lege.   

 

*) Akuttsykehus med traumefunksjon: For OUS-PRE-Ambulanseavdelingen gjelder: Drammen, Bærum, Ringerike, Ahus, SØ Kalnes 

Prioritering og melding 

Dersom det er flere skadde skal det gjøres fortløpende C-ABCDE-vurdering/triage, og pasientene prioriteres etter alvorlighet.

 
Gi oppdatert oversikt til AMK: hvor mange skadde, kritisk/vs. ikke kritisk.  

Innmelding av enkeltpasienter (til AMK eller til akuttmottak): 

  • Pasienter meldes forløpende til mottakende sjukehus, eventuelt via AMK. 

  • MIST (Mechanism – Injury – Signs/Symptoms – Treatment) 

  • NEWS II (National Early Warning Score II) 

  • Behov for traumeteam*

  • Om mulig oppdateres elektornisk pasientjournal (EPJ), slik at denne kan følge innmeldingen. 

 

På grunnlag av denne meldingen vil koordinator varsle traumeteamet dersom kriteriene for å utløse traumealarm er oppfylt.

 

*) Behandler på prehospital enhet kan anmode om varsling av traumeteam. 

Pasientvurdering og behandling (ABCDE) på skadestedet og under transport 

Dersom det er flere pasienter på skadestedet, følges disse opp i prioritert rekkefølge (triage).

 

Observasjon og dokumentasjon 

Pasienten påkobles standard monitorering.

 

Dokumentasjon i EPJ suppleres med fortløpende skåring av NEWS II og GCS.

 

A – (Airway) Fri luftvei med kontroll over cervicalcolumna: 

  • vurder om luftveien er åpen, sikre luftveien og tilfør oksygen 

  • observer luftvei kontinuerlig 

  • beskytt nakken eller gjennomfør full nakkeproteksjon hvis indisert

 

B (Breathing) Ventilasjon 

Vurder respirasjonen:

    • respirasjonsfrekvens  

  • bruk av hjelpemuskulatur, inndragninger
  • taledyspne og tegn til utmattelse 
  • sidelik thoraxbevegelse 
  • auskultasjon, sidelikt? 
  • palpasjon (smerter, krepitasjon eller subkutant emfysem) 
  • perkusjon (pneumothorax)
  • Supplerende undersøkelse med ultralyd ved behov.  

Tiltak/observasjon:

    • Respirasjon observeres kontinuerlig

    • Ikke-intubert pasient med manglende/insuffisient egenrespirasjon (RR
      < 6/min):
       
       

      • Gi assistert ventilasjon med maske/bag og vurder kontinuerlig om det er nødvendig med avansert luftvei/narkose.

    • Intubert pasient overtrykksventileres og monitoreres minimum med SpOog endetidal CO₂, fortrinnsvis også med EKG og BT. 
    • Avlast overtrykkspneumothorax dersom pasienten viser tegn forverring/dekompensering.
    • Pasienter med egenrespirasjon transporteres i et leie som gir pasienten minst besvær og samtidig sikrer friluftvei f.eks. traumesideleie.  

 

C – (Circulation) Sirkulasjon:

Stans ytre blødninger (se tidligere avsnitt om blødningskontroll). 

Vurder sirkulasjonsstatus ved 

    • pulsfrekvens/fylde, palpert sentralt eller perifert 

    • hudfarge (cyanose, tegn på anemi), hudtemperatur 

    • sentral kapillærfylningstid (normal < 2,5 sek), brukes (sammen med andre kliniske tegn) som indikator på organperfusjon 

    • blodtrykk – bør følges under transport, men er et dårlig mål for hypovolemi,  spesielt hos barn / unge voksne som dekompenserer sent i forløpet. 

Dersom ikke blodtrykk lar seg måle, kan grad av sjokk vurderes utfra følgende kriterier:  

    1. bevissthetsnivå
    2. palpapel radialispuls vs. sentral puls 
    3. sentral kapillærfylningstid

Blodtrykksmål  (se tidligere avsnitt):

    • Systolisk blodtrykksmål hos voksne traumepasienter er 90 mmHg. 

    • Ved mistanke om alvorlig hode-/ryggmargskade er blodtrykksmålet
      ~ 110 mmHg (alternativt MAP > 85 mmHg). 

Videre tiltak:

    • Bekkenslynge kan bidra til redusert blødning ved bekkenskader. 

    • Reponering og leiring ved femurfraktur kan redusere blødning.

    • Vurder væskeresuscitering og blodprodukter (se tidligere avsnitt om væskeresusitering)

 

D (Disability) Nevrologisk status og hodetraume: 

 1. Initial vurdering med ACVPU (Alert, Confusion, Verbal, responsive to Pain, Unresponsive)

Bruk ACVPU som første vurdering/triage:  

  • Nyoppstått forvirring kan være tegn på redusert organperfusjon eller oksygeneringssvikt, særlig hos eldre. 

 

2. Videre oppfølging av pasienter med påvirket bevissthet:

  • Glasgow Coma Scale (GCS) score dokumenteres regelmessig for å følge utviklingen av bevissthetsnivået fra skadetidspunkt.  
  • Pupillestørrelse, lysreaksjon og ekstremitetsbevegelse (hvilke ekstremiteter og bevegelsestype, målrettet eller avverge) observeres og dokumenteres regelmessig underveis hos alle D-påvirkede pasienter. 

 

Narkose/intubasjon ved redusert bevissthet/hodetraume 

Narkose vurderes hos hodetraumepasienter og ved nedsatt bevissthet av annen årsak.

GCS score alene skal ikke brukes som trigger for intubasjon. 

 

Intubering skjer etter en samlet vurdering av

  • skademekanisme, GCS score, luftvei/respirasjon, vitalparametere, organperfusjon og skadeomfang (thorax- og ansiktsskader spesielt), og 
  • hensyn til alder, komorbiditet, ruspåvirking/intox og transporttid. 

 

GCS score < 9 er brukt som trigger for intubasjon, men også pasienter med høyere GCS score kan ha behov for intubasjon på grunn av agitasjon, truet luftvei og respirasjonssvikt 

 

Det kan være ønskelig å unngå narkose/intubasjon og overtrykksventilasjon hos hypovolemiske pasienter med lavere GCS score, så lenge man har kontroll på luftvei og pasienten opprettholder adekvat ventilasjon.

 

Behandlingsmå̊l hos pasienter med hodeskade og/eller tverrsnittslesjoner:

  • SBT > 110 mm Hg eller MAP > 85 mmHg 

  • unngå hypoksi, hold SpO₂ > 94 % 

  • unngå hypo-/hyperkapni, målet er normoventilasjon med ETCO₂ 4,0–4,5 kPa 

 

Pressor

Ved mistanke om nevrogent sjokk, kan vasoaktive legemidler forsøkes. 

 

E (Exposure) Ytre vurdering av pasienten – stopp nedkjøling:

Selv mild hypotermi er farlig hos traumepasienten og er derfor relevant å unngå uansett tid på året, både ruralt og urbant.

Alle traumepasienter skal derfor beskyttes aktivt mot videre temperaturfall, hele veien fra skadestedet til sykehus.

 

Kartlegging av risiko/overvåkning:

  • skaff kort oversikt over pasientens samlede skadeomfang  
  • mål temperatur hvis det er mulig, følg gjeldende prosedyrer 

  • blodsukker tas alltid ved mistanke om langvarig hypotermi

  • EKG ved mistanke om hjertesykdom som utløsende faktor eller som overvåkning ved moderat–alvorlig hypotermi (< 32 gr. C). 

  • Eldre pasienter tåler hypotermi dårligere enn unge og er utsatt for kardiell instabilitet selv ved moderat hypotermi 

  • Husk at ved moderat/alvorlig hypotermi vil GCS score og fysiologiske parametre påvirkes av hypotermien 

 

Forebygg nedkjøling:

  • alt vått tøy fjernes, unngå unødvendig eksponering
  • pasienten pakkes godt inn
  • Alle kalde traumepasienter skal ha aktiv varmetilførsel (varmeteppe, varmepakninger etc.) dersom det er mulig. 
  • For våte pasienter i felt der fjerning av vått tøy er umulig eller utsetter pasienten for uakseptabel eksponering, etableres
    1. dampsperre, og 
    2. etterfulgt av et isolerende lag, inntil pasienten er i et kontrollert miljø. 

 

Behandling av frakturer 

Vurder tidsbruk på skadestedet vs. transporttid ved multiple skader.  

 

Ekstremitetsfrakturer grovreponeres og stabiliseres. 

 

Bekkenslynge kan benyttes ved mistenkt bekkenfraktur. Bekkenet stabiliseres og blødning reduseres ved etablering av kompresjon rundt bekkenet med slynge, stikklaken eller belte. Øvre kant skal være i høyde med trochanter major. Samtidig etableres innadrotasjon av begge bein. 

 

Åpne frakturer skylles med Ringer-acetat/NaCl 0,9% og dekkes med sterile kompresser. Oppstart av antibiotika vurderes under transport. 

Smertebehandling 

Skadde pasienter skal etter individuell vurdering tilbys multimodal smertelindring etter gjeldende prosedyrer (paracetamol, NSAID, opioider, omsorg, leiring).  

 

Formål med smertelindring er i tillegg til analgesi å redusere stressrespons, unngå
BT-stigning og sikre hurtig forflytning.
 

 

Valg av analgetikum:  

  • Gi smertelindring ved korte prosedyrer som frigjøring og reponering. 

  • Sikre smertelindindring for hel transportforløpet til ankomst traumesykehus med akuttfunksjon.  

 

Anestesipersonell kan benytte generell eller regional anestesi som alternativ. 

 

Observasjon

Respirasjon, sirkulasjon og bevissthetsnivå følges og dokumenteres fortløpende.  

 

Behandlingsmål

Smertegrad dokumenteres før og etter administrering av medikamenter. NRS (Numeric Rating Scale) kan benyttes.

Barn med skader 

Vurdering og initial behandling av skadde barn med akutte skader følger de samme generelle prinsipper som hos voksne. Nedkjøling og endringer i vitale parametre skjer raskere enn hos voksne. Derfor er det nødvendig med tettere observasjon. 

 

Hjerteminuttvolum og organperfusjon er hos barn i større grad avhengig av pulsfrekvensen, og dermed kan bardykardi påvirke sirkulasjonen. Bradykardi er hos barn ofte resultat av enten hypoksi eller hypovloemi.

 

Intrevenøs tilgang: Intraossøs (IO) kanyle er egnet alternativ dersom man ikkje lykkes med anleggelse av venekanyle. IO kanyle kan brukes til både væske og legemidler.

 

Skåring – dokumentasjon: Fysiologiske parametre dokumenteres. Alders- og vektspesifikke verdier i henhold til PEVS (Pediatrisk tidlig varslingsskår) kan benyttes til en samlet vurdering. 

Transport, monitorering og journalføring 

Transport:

  • Pasienten transportsikres, luftvei/tubeleie kontrolleres før/etter all pasientforflytning.
  • Pasienten informeres om foreløpige funn og videre plan og forespørres om leiring og smertenivå oppleves tilfredstillende.
  • Pasienten observeres (ABCDE) i hele transportforløpet.  
  • Hvis praktisk mulig, følges SpO₂, ETCO₂, EKG, BT og tempteratur.
  • Innmelding/konferering til destinasjonen skal skje strukturert etter MIST-format.

 

Rapport i mottak

Kortfattet, høy og tydelig muntlig rapport etter MIST-format gis til hele traumeteamet ved avlevering av pasienten. 

 

Behov for livreddende tiltak i mottak

Dersom umiddelbart livreddende prosedyrer som pneumothoraxavlastning, nødthorakotomi eller annen hemostatisk nødkirurgi er antatt nødvendig umiddelbart etter levering, meldes dette inn til AMK/koordinator i Akuttmottaket under transport.  

 

Transportjournal overføres/overleveres. 

Referanser 

Se lenker i teksten