Isopropanol brukes i bl.a. desinfeksjonsmidler, frostvæsker og vindusspylervæsker. Stoffet tas raskt opp fra tarmen og maksimal serumkonsentrasjon nås gjerne innen én til to timer etter inntak. I kroppen omdannes isopropanol til aceton ved hjelp av alkoholdehydrogenase, hvilket kan forklare ketosen som gjerne ses etter inntak av isopropanol. Både isopropanol og aceton virker dempende på sentralnervesystemet (aceton dog i mindre grad), og en forgiftning kan således ligne en forgiftning av etanol. Sammenliknet med etanol er imidlertid forløpet av en isopropanolforgiftning mer langtrukkent. Halveringstiden for isopropanol (3-5 timer) er mye kortere enn halveringstiden for aceton (15-20 timer), hvilket tilsier at aceton kan måles i blod (og pust) i lengre tid enn moderstoffet. Samtidig inntak av etanol kan forsinke nedbrytningen av isopropanol. Både isopropanol og aceton kan fjernes fra blodet ved hemodialyse, hvilket kan være aktuelt ved alvorlige forgiftninger.
Intoksikasjonsutredning.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Ikke bruk etanolholdig væske til huddesinfeksjon før prøvetaking! Prøven må oppbevares i lukket rør.
Isopropanol skal normalt ikke kunne påvises i serum.
Isopropanol gir økt osmolalt gap, men det er ikke forventet vesentlig forhøyet aniongap eller metabolsk acidose etter inntak. Serumkonsentrasjoner over 1 g/L (17 mmol/L) kan medføre redusert bevissthet mens konsentrasjoner over 2-4 g/L (34-68 mmol/L) har ført til alvorlig CNS-depresjon.
Isopropanol kan også finnes i serum i lave konsentrasjoner ved alvorlig diabetisk eller alkoholisk ketoacidose grunnet endogen omdannelse av aceton til isopropanol.
Utfyllende informasjon fra Giftinformasjonen om isopropanolforgiftning, finnes på Helsebiblioteket.