«Håndbok i lindrende behandling» kommer nå i 3. utgave (1. 2003, 2. 2012). Hensikten med håndboken er å dekke et behov for lett forståelig og tilgjengelig informasjon og praktiske råd for behandling av plagsomme symptomer i palliasjon. Den første utgaven var et pionerarbeid av Tone Nordøy, Rune Svensen, Bente Ervik, Marjolijn Buitink og Jens Boge ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling i Nord-Norge, «Lindring i nord». Vi utgir denne 3. utgaven av håndboka i lindrende behandling i pionerenes ånd og håper at denne prosedyresamlingen kan utfylle nasjonale retningslinjer, og gi konkret støtte til like mange helsearbeidere i fortsettelsen.

Prosedyrene er rettet konkret mot hvordan man kan lindre i en praktisk hverdag. For mer bakgrunn anbefaler vi lærebøker som Oxford Textbook of Palliative Medicine og Palliasjon - nordisk lærebok, 3. utgave, som er skrevet for norske forhold.

Prosedyresamlingen retter seg primært til helsepersonell som behandler voksne kreftpasienter med avansert og plagsom sykdom. Noen av prosedyrene er også anvendbare for andre kronisk og uhelbredelige sykdommer. De fleste prosedyrene er rettet mot de som arbeider med lindring som en del av sitt fagfelt og de som jobber med spesialisert lindring. Spesielt ønsker vi at de som arbeider i kommunehelsetjenesten og på små palliative enheter eller sentre, raskt skal kunne finne råd i håndboka.

Denne utgaven omfatter primært de prosedyrene som ble mest brukt i den forrige utgaven. Selv om lindrende behandling er tverrfaglig og omfatter fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle aspekter, har vi valgt å prioritere praktisk symptomlindring. Vi har også forsøkt å gi praktiske kommunikasjonsanbefalinger og være mer konkret i omtalen av eksistensiell og åndelig omsorg. Medikamentene er angitt med generiske medikamentnavn. Håndboka er nå blitt elektronisk tilgjengelig på pc eller mobiltelefon via Metodebok.no, og er tilrettelagt med bruk av hyperlenker (koblinger).

Håndboka baserer seg i hovedsak på oppdaterte kunnskapssamlinger og egne usystematiske litteratursøk. Vi har brukt kilder som i stor grad er tilgjengelig via de fleste institusjoner som for eksempel UpToDate, Palliative Care Formulary, internasjonale retningslinjer og lærebøker.