MCV/MCH/MCHC/RDW, B
Bakgrunn
Anemier inndeles tradisjonelt på basis av erytrocyttenes størrelse (mikro-, normo-, makrocytose) og størrelsesvariasjon (anisocytose) samt intracytær hemoglobinkonsentrasjon (hypo-, normo-, hyperkrom). Størrelse og hemoglobinkonsentrasjon kan vurderes ut fra mikroskopi eller ved de erytrocyttindekser som hematologiske celletellere beregner. De mest benyttede indekser er MCV (mean corpuscular volume), MCH (mean corpuscular hemoglobin) og MCHC (mean corpuscular hemoglobin concentration). Størrelsesvariasjon, ofte betegnet som RDW (red cell distribution width), beregnes også men er i mindre bruk. De maskinelt beregnede indekser er basert på telling av flere tusen erytrocytter og er derfor meget presise.
Indikasjoner
Utredning av anemi. Av erytrocyttindeksene er det særlig MCV og MCH som kan være indisert å analysere ved anemiutredning.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase. MCH er holdbar 96 timer i både romtemperatur og kjøleskap. MCHC er holdbar 24 timer i romtemperatur (innenfor 8 %) og 96 timer i kjøleskap (innenfor 4 %). MCV er holdbar 12 timer i romtemperatur (innenfor 4 %) og 48 timer i kjøleskap. RDW er holdbart 24 timer i romtemperatur (8 %) og 96 timer i kjøleskap.
Veiledende referanseområder
| MCV | fL | Ref. |
| 1–6 d: | 100–135 | 1 |
| 1–4 uker: | 88–120 | 1 |
| 1–5 md: | 84–105 | 1 |
| 6 md–1 år: | 68–85 | 1 |
| 2–5 år: | 75–87 | 1 |
| 6–11 år: | 77–95 | 1 |
| 12 år–voksne: | 82–98 | 1 |
| MCH | pg | Ref. |
| < 3 uker: | 30–37 | 1 |
| 3–8 uker: | 29–36 | 1 |
| 2–3 md: | 27–34 | 1 |
| 4–5 md: | 24–32 | 1 |
| 6 md–5 år: | 22–30 | 1 |
| 6–8 år: | 25–31 | 1 |
| 9–11 år: | 26–32 | 1 |
| 12–17 år: | 26–34 | 1 |
| Voksne: | 27–33 | 2 |
| MCHC | g/dL | Ref. |
| < 3 uker: | 28–35 | 1 |
| 3–8 uker: | 28–36 | 1 |
| 2–5 md: | 28–37 | 1 |
| 6–12 md: | 32–37 | 1 |
| 1–2 år: | 32–38 | 1 |
| 3–17 år: | 32–37 | 1 |
| Voksne: | 32–36 | 2 |
| RDW | % | Ref. |
| 0–60 d: | 14–17 | 3 |
| 61 d–voksne: | 12–15 | 3, 4 |
Metode:
MCV/MCH/MCHC: Analysene er beregninger basert på Hb (fotometrisk metode), RBC (impedanse) og EVF som beregnes fra RBC-pulshøyde (impedansemetode). Analyseinstrument: Sysmex XN-10 og XN-20 Nordbyhagen, Sysmex XN-1000 Kongsvinger, Sysmex pocH-100i Ski og Sysmex XP300 LHL.
RDW: Beregning av erytrocyttenes størrelsesvariasjon. Analyseinstrument: Sysmex XN-10 og XN-20 Nordbyhagen, og Sysmex XN-1000 Kongsvinger.
Tolkning
Eksempler på endrede verdier ved anemiske tilstander:
Jernmangelanemi: Gir ofte, men slett ikke alltid, lav MCV og MCH. I tillegg er det også ofte en økt størrelsesvariasjon (anisocytose), uttrykt ved en økt RDW (over ca. 16 %). Ved vanlig jernmangelanemi er lav ferritin en klart mer pålitelig markør enn lav MCV og MCH.
Sekundær anemi ved kronisk inflammasjon, nyresvikt etc.: Lav MCV sees bare hos ca. 25 %. RDW er ofte normal.
Anemi pga. kobalamin- og/eller folatmangel: Høy MCV og MCH. Sannsynlighet for kobalamin- og/eller folatmangel øker med økende MCV. Hvis MCV er minst 130 fL, er det nesten sikkert at anemien skyldes kobalamin- og/eller folatmangel. RDW er ofte økt i den initiale fasen av en megaloblastanemi. Anemi med MCV i området 100-110 fL skyldes ofte andre tilstander som alkoholisme, hypotyreose og leversykdom.
Talassemi: MCV og MCH er nesten alltid lav (MCV under 80 fL hos voksne) ved denne tilstand som finnes blant mennesker med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske områder (Afrika, Asia og Middelhavslandene). Talassemi skyldes nedsatt syntese enten av globingenets alfakjede (alfa-talassemi) eller betakjede (beta-talassemi). I tillegg er det ofte et relativt høyt antall erytrocytter, og det er vanligvis ingen anisocytose (normal RDW). Jernmangel, som er svært hyppig hos mennesker med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske områder, gir også lav MCV. Talassemi bør bare unntaksvis mistenkes når MCV og MCH er normale. Ved mistanke om talassemi ut fra mikrocytose og eventuelt anemi kan diagnosen verifiseres med hemoglobintyping.
Hemoglobinopati: Sees også hos mennesker med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske områder. Gir mer varierende funn, men enkelte gir lav MCV og enkelte gir økt RDW. I sin heterozygote form gir disse vanligvis ikke anemi. Diagnosen kan verifiseres ved hemoglobintyping.
Hemoglobin i retikulocytter, en anemiparameter som angir retikulocyttenes MCH og som er et raskt responsparameter ved oppstart av en effektiv anemibehandling, er omtalt separat. Det samme er Retikulocytter og Retikulocyttfraksjoner.
Feilkilder
MCV stiger in vitro med ca. 7–8 % i døgnet, og dette medfører at MCHC faller in vitro fordi MCH forblir uendret mens MCV stiger. Kuldeagglutininer. Hyperosmolalitet (f.eks. ukontrollert hyperglykemi). Hypoosmolalitet (f.eks. hyponatremi). Koagel i prøven. Dårlig blandet prøve. Fragmenterte erytrocytter. Svært små erytrocytter. Ekstrem leukocytose.
Analytisk og biologisk variasjon
Referanser
-
Ref.omr. har vært i bruk siden før år 2000 og er basert på Hinchliffe RF. Reference values. I: Lilleyman JS, Hann IM, red. Pediatric hematology. Edinburgh: Churchill Livingstone; 1992, s.1–22.
- Nordin G, Mårtensson A, Sworlin B et al. A multicentre study of reference intervals for haemoglobin, basic blood cell counts and erythrocyte indices in the adult population of the Nordic countries. Scand J Clin Lab Invest 2004;64:385–98
- Modifisert leverandørdokumentasjon.
- Eget referanseområde utarbeidet ved Akershus universitetssykehus HF.
