Om analysebeskrivelsene

Generelt om analysebeskrivelsene

Beskrivelsen av de enkelte analyser er bokens hovedkapittel. Beskrivelsene vil ha interesse for alle som rekvirerer medisinsk-biokjemiske prøver, dvs. alle leger, men også alle som er involvert i prøvetaking og informering av pasientene, dvs. bioingeniører, legesekretærer og sykepleiere, og kanskje for pasientene selv. Bruk av faguttrykk gjør at stoffet vil kunne være vanskelig tilgjengelig for personer uten helsefaglig bakgrunn.

Analysene er satt opp alfabetisk etter sine mest brukte navn.

Analysenavnet er angitt med informasjon om prøvemateriale. Prøvematerialet er for de som er hyppigst brukte angitt som en prefiks:

• P: Med bakgrunn i at mange analyser kan utføres i både plasma og serum og at dette varierer fra laboratorium til laboratorium er prefiksen P brukt for både serum og plasma. I denne sammenhengen betyr P plasma i kroppsrommet og ikke i prøveglasset. For en anlyse angitt med P (feks "Na,P") kan analysene utføres i både serum eller plasma, eller i bare ett av materialene. Detaljert informasjon om prøvemateriale er angitt under Prøvetaking i analysebeskrivelsen. Det er som nevnt viktig å være bevisst at aktuelt prøvemateriale kan variere mellom laboratorier og at man må forholde seg til de lokale rutiner.
• B: blod (fullblod) g
• U: urin
• DU: døgnurin
• SP: spinalvæske

For de mer sjelden brukte materialer skrives ordet helt ut (feces, svette, erytrocytter, leucocytter, nøytrofile granulocytter). 

Beskrivelsene er gitt etter følgende skjema:
Analysenavn
Synonymer, forkortelser og eventuelt salgsnavn for legemidler.

Bakgrunn
Det fysiologiske grunnlaget for rekvirering av analysen og for tolking av analysesvaret omtales kort.

Indikasjoner
Her har vi oppgitt de viktigste grunner til å rekvirere analysen. For flere analyser kan det være uenighet om indikasjonene. Den enkelte leges erfaring med analysen og laboratoriets øvrige repertoar vil være medbestemmende. Et betydelig moment av skjønn inngår i hvert fall, og opplysningene vi har gitt i dette avsnittet er naturlig nok preget av forfatternes egne meninger.


Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Her gis opplysninger om faste, fysisk aktivitet og andre preanalytiske forhold som kan påvirke prøvesvaret.

Prøvetaking
Prøvemateriale og riktig prøvetakingsrør angis. Hvis intet annet er nevnt kan regne med at prøvens holdbarhet er på minst 3 dager slik at prøven kan sendes med vanlig post. Det betyr ikke nødvendigvis at den substansen vi skal analysere, er helt stabil i 3 døgn, men at den er tilstrekkelig stabil til at prøvesvaret kan brukes til medisinske formål. Se ellers kapitlet om prøvetaking og prøvehåndtering, samt preanalytiske faktorer i kapitlet om tolking av prøvesvar.

Referanseområder
Som regel vil et referanseområde omfatte 95 % av verdiene i en antatt frisk befolkning. De fleste referanseområdene er tatt fra tilgjengelig litteratur, og er veiledende. Mange referanseområder er alders- og kjønnsavhengige. For analyser der det synes relevant, og der informasjon har vært tilgjengelig, er aldersavhengige referanseområder oppgitt. Hvis ikke annet er angitt, gjelder referanseområdet kun for voksne.

For en del komponenter er referanseområdet avhengig av den målemetode som benyttes. Leseren må vite hvilke referanseområder som gjelder for det laboratoriet man benytter.

Veiledende terapiområder
Som veiledende terapiområde er oppgitt det konsentrasjonsområdet som er assosiert med den beste balansen mellom gunstige og ugunstige medikamenteffekter hos et flertall av de aktuelle pasientene.

Kommentarer til referanseområdene og terapiområdene
Her nevnes spesielle forhold vedrørende gyldigheten av referanseområdene og terapiområdene, for eksempel om verdiene er sterkt metodeavhengige. Det omtales også forhold som kan påvirke referanseområdene eller terapiområdene, som alder, kjønn, svangerskap, matinntak, fysisk anstrengelse, andre legemidler, genetiske forhold med mer.

Analytisk og biologisk variasjon
Disse angivelsene er i form av variasjonskoeffisienter, som er standardavvik i prosent av gjennomsnitt. Tallet for analytisk variasjon er en såkalt dag-til-dag-variasjonskoeffisient, gjeldende over et tidsrom på flere måneder. Angivelsene er representative for norske medisinsk-biokjemiske laboratorier, men de kan variere noe fra et laboratorium til et annet, så best er det å bruke tall fra det laboratoriet man benytter. Tallet for biologisk variasjon er en median variasjonskoeffisient for tilfeldig intraindividuell variasjon, gjeldende over et tidsrom på dager til måneder. Hos den enkelte pasient kan variasjonskoeffisienten være mindre eller større. Se kapitlet ”Tolking av prøvesvar” for bruk av disse opplysningene.

Tolkning
Her nevnes en del tilstander der patologiske svar kan forventes. Listen er på ingen måte fullstendig. Se også kapitlet om ”Tolkning av prøvesvar”.

Det oppgis bare i enkelte tilfeller litteraturreferanser. Isteden kan følgende litteratur anbefales:
Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE. Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. Philadelphia: Saunders, 2006. Dette er en generell lærebok i klinisk kjemi. Den er skrevet for amerikanske forhold, og har ingen omtale av hematologiske analyser. Ellers er den meget omfattende, og omtaler bl.a. laboratorieinstrumenter, analysemetoder, kvalitetskontroll og patofysiologi.

Nilsson-Ehle P, Laurell CB, Ganrot PO. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. Lund: Studentlitteratur, 2003. Vi har funnet opplysninger til en del av bakgrunnsstoffet i denne velkjente svenske læreboken, og noen referanseområder er hentet derfra.

Jacobs DS, DeMott WR, Oxley DK. Laboratory test handbook. Hudson: Lexi-Comp, 2001. Dette er en omfattende katalog over analyser og undersøkelser innen de fleste laboratoriemedisinske fag. Boken har mye stoff om prøvetaking og tolkning, og med gode litteraturhenvisninger.

Rose BD, Post TW. Clinical physiology of acid-base and electrolyte disorders. New York: McGraw-Hill, 2001. Denne boken gir en grundig innføring i forstyrrelser i syre/base-balansen.

Wu A, redaktør. Tietz Clinical guide to laboratory tests. Philadelphia: Saunders, 2006. De fleste analyser som utføres ved medisinsk-biokjemiske laboratorier omtales i denne oppslagsboken. For hver analyse finner man opplysninger om prøvemateriale, referanseområder og interfererende substanser, samt diagnostisk informasjon.