Epididymitt

Sist oppdatert: 12.04.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 3.3
Forfatter: Marius Skow
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Inflammasjon i bitestikkel, som regel forårsaket av bakterier. Vanligvis inngangsport via uretra, men endogen inngangsport forekommer (fra tarm). Vanligvis seksuelt overført hos yngre (klamydia, gonoré), hos eldre hyppigere tarmbakterier (E.coli).

Klinikk 

Gradvis innsettende, over et par dager, smerter i pung/lyske/mage. Som regel ensidig hevelse, rubor, palpasjonsømhet.

 

Feber er ikke uvanlig.

 

Samtidig cystitt- eller uretritt-symptomer forekommer.

 

Smertelindring ved å løfte scrotum opp (Prehns tegn). Dette vil ikke føre til lindring ved funikkeltorsjon.

Undersøkelser 

PCR prøve fra første urinporsjon med tanke på klamydia, gonoré, og mycoplasma genitalium.

Hos menn over 35, og/eller liten mistanke om SOI: Midtstråleurin til stix og dyrkning

 

Blodprøver gir liten tilleggsinformasjon, CRP kan være forhøyet.

Differensialdiagnoser 

  • Testistorsjon (ingen tid å miste). Ved mulig testistorsjon skal pasienten henvises akutt til urolgisk avdeling Aker.
  • Nyrestein
  • Tumor testis (se Akutt skrotum).
  • Orkitt - som komplikasjon av kusma
  • Varikocele - som regel lite ømhet
  • Andre kirurgiske lidelser (pungbrokk, lyskebrokk, abdominalsykdom).
  • TBC vurderes hos pasienter fra høyendemiske områder.

Tiltak 

  • Infeksiøs epididymitt skal behandles med antibiotika. Følg Retningslinjene for antibiotika i primærhelsetjenesten
  • Husk gratis konsultasjon (”allmennt smittefarlig sykdom ” under oppgjørsform på regningskortet) og behandling (”full refusjon etter §4.2” på resept).
  • Hvis gonore påvises eller er sannsynlig, henvis til Olafiaklinikken for behandling og oppfølging, se gonoré.
  • Sengeleie, NSAIDs og kalde omslag kan lindre de første dagene.

Oppfølging 

  • Kontroll etter 1 mnd.
  • Urologisk utredning dersom ingen SOI eller respons på behandling.