Forekomst av kognitiv svikt og demens øker med alder1. Pasienter med kognitiv svikt har redusert forventet levetid og økt risiko for komplikasjoner, og har behov for tilpasset kreftbehandling. Kognitiv funksjon må testes med spesifikke tester fordi rutineundersøkelser ikke nødvendigvis avdekker svikt.

Hos eldre > 70 år er prevalensen av demens i Norge 14 %, stigende til 48 % i gruppen over 90 år1. Når vi behandler pasienter i høye aldersgrupper vil mange ha kognitiv svikt. Demens er en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen2. Alzheimers sykdom den vanligste og mest kjente årsaken (60%). Andre årsaker kan være vaskulær demens, demens med lewylegemer eller frontotemporal demens. Symptomene kan variere. Kognitiv svikt og demens kan ha stor betydning for kreftbehandling, fordi pasienter med kognitiv svikt og demens kan ha:

• Problemer med å redegjøre for symptomer (husker ikke)
• Vanskeligheter med å forstå/huske at de har kreft
• Redusert forventet levetid
• Vanskeligheter med å følge opp behandling og komplikasjoner av behandling
• Vanskeligheter med å resonnere rundt ulike behandlingsvalg og delta i samvalg
• Økt risiko for komplikasjoner av behandling, spesielt delirium3

Verktøy: MiniCog.

• Alder > 85 år - kognitiv svikt og demens er såpass hyppig at alle bør screenes1
• Pasienter der kognitiv svikt mistenkes under konsultasjonen (gjentar spørsmål, forstår ikke informasjon, pårørende besvarer spørsmål på vegne av pasienten)
• Preoperative retningslinjer og amerikanske retningslinjer for medikamentell kreftbehandling anbefaler screening fra 65 års alder4
• Pasienter som bor alene og har manglende nettverk (oppfølging av kreftbehandling bør organiseres i samarbeid med primærhelsetjenesten ved kognitiv svikt)

Anbefalt screeningverktøy er MiniCog (skåre 0–5). MiniCog består av en hukommelsestest og en klokketest. En skåre < 4 indikerer kognitiv svikt. Ved positiv test bør man:

• Innhente komparentopplysninger om funksjonsnivå
• Vurdere samtykkekompetanse for kreftbehandling (Vurdering av samtykkekompetanse)
• Gi skriftlig informasjon om oppfølging og avtaler, og oppfordre pårørende til å være med på konsultasjoner
• Henvise til fastlege eller geriatrisk poliklinikk for å stille demensdiagnose, vurdere etiologi for demens (inkludert CT eller MR caput) og ev. starte medikamentell behandling. Alternativt konferere med vakthavende geriater på nærmeste sykehus ved spørsmål
• Henvise til demensteam/demenskoordinator i kommunen
• Planlegge for forhåndssamtaler med pasient og pårørende