• Helicobacter pylori (Hp) er en gramnegativ spiralformet bakterie som kan forekomme i slimhinnen i magesekken. Den overlever i magesyren fordi den lager ammonium som nøytraliserer syren.
• De fleste smittes med bakterien i barneårene og sjelden i voksen alder
• Smittemåte er fortsatt lite kjent, men hygieniske forhold spiller en viktig rolle. Land der den hygieniske standard er lav, er forekomst av bakterien i befolkningen høy (60 - 90 %). I Norge er forekomsten betydelig lavere (10 - 40 % avhengig av alder).
• Infeksjon kan gi livslang betennelse i ventrikkelslimhinnen. For de aller fleste er dette en uskyldig situasjon og de får ikke magesår eller magekreft.
• Hvorfor enkelte får sår og andre ikke, beror på både våre gener og spesielle egenskaper hos Hp. Andre faktorer som røyking synes å være en medvirkende faktor.

Det skilles mellom:

Invasive undersøkelser på Hp foregår ved hjelp av gastroskopi.

• Overflatestryk fra slimlaget i magesekken til bakteriologisk dyrkning,.
• Biopsimateriale av slimhinnen til patologisk anatomisk undersøkelser og bakteriologisk dyrkning.

Ikke-invasive undersøkelser er

• Pusteprøve – den foregår ved at man inntar en væske som er tilsatt et radioaktivt merket stoff (karbon) som spaltes av Hp-bakterien i magesekken og måles i utåndingsluften. Analysen gir svært korrekte svar.
• Blodprøve gir mulighet for å påvise nærvær og mengde av spesifikke antistoffer mot Hp, kan ikek skille aktuell og tidligere infeksjon.
• I avføringsprøve kan påvises deler (antigener) av Hp. Vanligvis har den god sensitivitet og spesifisitet men kan være upålitelig dersom bakterietallet er lavt.