Blødningstilstander

Sist oppdatert: 04.08.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfatter: Sandset/Jacobsen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Blødning kan være lokalt betinget eller skyldes en hemostasedefekt, ofte en kombinasjon.

 

Tommelfingerregler

  • Defekt trombocytt-kar-interaksjon
    hud- og slimhinneblødning
  • Defekt koagulasjon muskel/leddblødning
  • Økt fibrinolyse langvarig blødning etter stikk.

 

Momenter v/vurderingen

  • Blødningstid er alltid forlenget ved trombocytter < 50·109/l.
  • Blødningstid hos gamle ofte usikker (tynn, atrofisk hud).

Diagnostikk 

Ved større blødning fra ett fokus

  • Hb, gruppe/screening
  • Hemostaseprøver: Trc, fibrinogen, INR, APTT

 

Ved mistanke om generell blødningstendens

Ved mindre blødning bestilles hemostaseprøver til neste morgen. (Angi problemstilling). Kontakt hematologisk bakvakt.

Behandling 

Vedtrombocytopeni og uttalt blødningstendens

Cyklokapron 1 g x 3, samt 1-2 brukerenheter trombocytter. Trombocyttene telles påny 1 time etter infusjonen. Hvis det bare kommer ubetydelig økning av trombocyttallet, foreligger økt destruksjon (trombocyttantistoff, DIC).

 

Ved trombocytopati

Ved trombocytopati (lang blødningstid på tross av normalt trombocyttall) uten kjent årsak kan forsøkes: Cyklokapron + Octostim (0,3 µg/kg i.v. over 15-30 min, eller s.c.). Se Felleskatalogen

 

Ved nyresvikt

Ved nyresvikt vil dialyse redusere blødningstendensen.

 

Ved myelomatose/makroglobulinemi

Ved myelomatose/makroglobulinemi kan plasmautskiftning bli nødvendig.

 

Ved von Willebrands sykdom

Som regel Cyklokapron og Octostim. I uttalte tilfelle er det aktuelt å gi von Willebrand konsentrat (enten som rent konsentrat eller faktor VIII konsentrat som inneholder von Willebrand faktor).

 

Ved DIC

Viktigst å fjerne årsaken. Kan dette ikke gjøres, forsøkes substitusjon av forbrukte hemostasekomponenter (trombocytter), Octaplas (faktorene V, VIII, og fibrinogen), samt hemning av koagulasjon (heparin i små mengder) og fibrinolyse (Cyklokapron).

 

Ved trombolysebehandling

Seponering av trombolyse, + evt. 1-2 enheter Octaplas. Ved uttalt blødning kan Cyklokapron forsøkes.

 

Ved heparinbehandling

Ved heparinbehandling seponeres heparin forbigående. Ved uttalt blødning gis 50-100 mg protamin langsomt i.v. (se Legemiddelhåndboken).

 

Ved Marevanbehandling

Ved Marevanbehandling seponeres midlet forbigående, og i tillegg gis 2-5 mg vit. K (Konakion) langsomt i.v. (virker først etter timer!) Hos hjerteopererte pasienter med mekanisk ventil er ukontrollert INR-reduksjon pga. Konakion spesielt risikabelt, og må unngås hvis mulig, evt. maks. 1 mg Konakion i.v. eller per os. Ved behov for rask reversering av Marevaneffekt og ved blødning på Marevan, gis protrombinkompleks-konsentrat (Octaplex eller Prothromplex) 15-30 E/kg, evt. 1-2 E plasma (Octaplas). Ta evt. kontakt med Hematologisk bakvakt.

 

Ved DOAK behandling

Idarucizumab (Praxbind®) er et spesifikt antidot som tilnærmet umiddelbart reverserer effekten av Pradaxa. Indikasjonen er for Praxbind er alvorlig blødning hos pasienter som bruker Pradaxa eller pasienter som har behov for å reversere effekten av Pradaxa, f.eks. ved kirurgiske inngrep.

 

Et generisk antidot mot faktor Xa hemmere (adexanet alfa) er i fase II utprøving, men blir trolig ikke tilgjengelig før i 2017. Ved alvorlig blødning på faktor Xa hemmere kan den antikoagulante effekten i noen grad reverseres ved å gi protrombinkompleks-konsentrat (Octaplex eller Prothromplex) 30-50 IE/kg i.v.

 

Ved acetylsalisylsyrebehandling

Octostim kan forsøkes (se Legemiddelhåndboken).