Blødningstilstander

Sist oppdatert: 14.09.2021
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Sandset/Jacobsen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Blødning kan være lokalt betinget eller skyldes en hemostasedefekt, ofte en kombinasjon.

 

Tommelfingerregler

  • Defekt trombocytt-kar-interaksjon
    hud- og slimhinneblødning
  • Defekt koagulasjon muskel/leddblødning
  • Økt fibrinolyse langvarig blødning etter stikk.

 

Momenter v/vurderingen

  • Blødningstid er alltid forlenget ved trombocytter < 50·109/l.
  • Blødningstid hos gamle ofte usikker (tynn, atrofisk hud).

Diagnostikk 

Ved større blødning fra ett fokus:

Hb, gruppe/screening

Hemostaseprøver: Trc, fibrinogen, INR, APTT

 

Ved mistanke om generell blødningstendens:

Ved mindre blødning bestilles hemostaseprøver til neste morgen. (Angi problemstilling). Kontakt hematologisk bakvakt.

Behandling 

Ved trombocytopeni og uttalt blødningstendens: Cyklokapron 1 g x 3, samt 1-2 brukerenheter trombocytter. Trombocyttene telles påny 1 time etter infusjonen. Hvis det bare kommer ubetydelig økning av trombocyttallet, foreligger økt destruksjon (trombocyttantistoff, DIC).

 

Ved trombocytopati (lang blødningstid på tross av normalt trombocyttall) uten kjent årsak kan forsøkes: Cyklokapron + Octostim (0,3 µg/kg i.v. over 15-30 min, eller s.c.). Se Felleskatalogen

 

Ved nyresvikt vil dialyse redusere blødningstendensen.

 

Ved myelomatose/makroglobulinemi kan plasmautskiftning bli nødvendig.

 

Ved von Willebrands sykdom: Som regel Cyklokapron og Octostim. I uttalte tilfelle er det aktuelt å gi von Willebrand konsentrat (enten som rent konsentrat eller faktor VIII konsentrat som inneholder von Willebrand faktor).

 

Ved DIC viktigst å fjerne årsaken. Kan dette ikke gjøres, forsøkes substitusjon av forbrukte hemostasekomponenter (trombocytter), Octaplas (faktorene V, VIII, og fibrinogen), samt hemning av koagulasjon (heparin i små mengder) og fibrinolyse (Cyklokapron).

 

Ved trombolysebehandling: Seponering av trombolyse, + evt. 1-2 enheter Octaplas. Ved uttalt blødning kan Cyklokapron forsøkes.

 

Ved heparinbehandling seponeres heparin forbigående. Ved uttalt blødning gis 50-100 mg protamin langsomt i.v. (se Legemiddelhåndboken).

 

Ved Marevanbehandling seponeres midlet forbigående, og i tillegg gis 2-5 mg vit. K (Konakion) langsomt i.v. (virker først etter timer!) Hos hjerteopererte pasienter med mekanisk ventil er ukontrollert INR-reduksjon pga. Konakion spesielt risikabelt, og må unngås hvis mulig, evt. maks. 1 mg Konakion i.v. eller per os. Ved behov for rask reversering av Marevaneffekt og ved blødning på Marevan, gis protrombinkompleks-konsentrat (Octaplex eller Prothromplex) 15-30 E/kg, evt. 1-2 E plasma (Octaplas). Ta evt. kontakt med Hematologisk bakvakt.

 

Ved DOAK behandling – Idarucizumab (Praxbind®) er et spesifikt antidot som tilnærmet umiddelbart reverserer effekten av Pradaxa. Indikasjonen er for Praxbind er alvorlig blødning hos pasienter som bruker Pradaxa eller pasienter som har behov for å reversere effekten av Pradaxa, f.eks. ved kirurgiske inngrep.

 

Et generisk antidot mot faktor Xa hemmere (adexanet alfa) er i fase II utprøving, men blir trolig ikke tilgjengelig før i 2017. Ved alvorlig blødning på faktor Xa hemmere kan den antikoagulante effekten i noen grad reverseres ved å gi protrombinkompleks-konsentrat (Octaplex eller Prothromplex) 30-50 IE/kg i.v.

 

Ved acetylsalisylsyrebehandling kan Octostim forsøkes (se Legemiddelhåndboken).