Smitteforebyggende tiltak på fødeavdelingen

Spredning av infeksjon kan skje ved alle fødsler; fra mor til nyfødt, fra mor/nyfødt til andre barselkvinner, nyfødte eller til personalet. Tiltak og forholdsregler vil i stor grad avhenge av type infeksjon og mikrobe. For spesifikke råd henstilles det til de aktuelle mikrobe-avsnittene i kapittel 10, 11 og 12. Hvert enkelt sykehus/helseforetak vil også ha grundige prosedyrer for smittevern, MRSA og antibiotikaresistente tarmbakterier som det enkelte helsepersonell bør sette seg inn i.

Blodsmitte

HIV, HBV, HCV.

Kontaktsmitte

MRSA, ESBL, VRE, varicella, HSV, enterovirus, CMV.

Dråpe/luftsmitte

Influensa, kikhoste, meslinger, tuberkulose, parvovirus, parotittvirus.

Serologisk testing

• Spesifikt IgM tyder på/kan tyde på aktuell infeksjon.
• Spesifikt IgG tyder på gjennomgått infeksjon/tidligere smitte.

Maternelle IgG-antistoffer overføres til fosteret og beskytter den nyfødte.

Mottakelige mor/barn er IgG-negative.

Direkte påvisning

Av aktuelt materiale; blod, fostervann, placenta etc. Utføres i hovedsak ved dyrkning eller PCR metodikk avhengig av infeksjonstype.

• Følg sykehusets smitteforebyggende tiltak.
• Enkelte infeksjoner (eks. vannkopper og influensa) krever luftsmitteisolasjon (se nedenfor).
• Intet smitteregime må hindre medisinsk forsvarlig behandling, pleie og omsorg.

Forløsning

Kan som oftest skje vaginalt, men dette vil avhenge av type infeksjon.

• Infisert mor skal ha enerom med egen dusj og WC.
• Anvend smittefrakk, dobbelte hansker, munnbind, egnet fottøy, beskyttelsesbriller, engangsutstyr.
• Blod, kroppssekret, fostervann, placenta og renselsen kan være smitteførende.
• Reduser blodsøl.
• Bruk minst mulig invasive metoder, dog er dette avhengig av type infeksjon og evt. bærertilstand.
  
  • Skalpelektrode bør unngås og ytre CTG-registrering foretrekkes.
  • Føtal skalpblodprøve bør unngås.
  • Helst ikke PCB.
  • Helst ikke vakuumekstraktor.
  • Episiotomi, tang og keisersnitt anvendes når påkrevet.
• Placenta undersøkes på fødestuen og legges direkte på formalin.
• Utstyr og instrumenter som tåler varme, dekontamineres i spyle- eller vaskedekontaminator, flater og gulv gulv med blodsøl og fostervann etc, desinfiseres med kjemisk desinfeksjonsmiddel i følge sykehuset rutiner.

Den nyfødte

• Anvend helst ikke munnsug.
• Vask barnet godt for blodflekker.
• Gi K- vitamin dråper, ikke sprøyte.
• Barnelege varsles der det er relevant ifht. videre oppfølgning, behandling og evt. vaksine.

Amming

Tilrådelig ved de aller fleste infeksjoner, avh. av type infeksjon.

Barselavdelingen

• Enerom med eget WC og dusj avh. av infeksjon.
• Smitteregime avh. av infeksjon/agens.
• Unngå blodkontakt mor-barn. Vær nøye med håndhygienen etter toalettbesøk, skifte av bind, før stell av barnet og før amming. Hansker anvendes dersom barnet har sår eller lesjoner. Sår hos mor plastres.
• Barnet bør helst være på mors rom.
• Vanlig kontakt med andre pasienter/besøkende tillates, dog avhengig av infeksjonstype.

• Personale på føde og barsel bør testes for HBV, rubella, varicella, meslinger og kikhoste og personer uten antistoff bør vaksineres.
• Helsepersonell bør revaksineres mot kikhoste hvert tiende år.
• Personalet som håndterer gravide og nyfødte bør også vaksineres mot sesonginfluensa.
• Personale med infeksjon, utslett etc. bør settes til andre oppgaver, eller sykmeldes.
• God håndhygiene er det beste middel mot infeksjonsspredning.
• Sår og lesjoner på hendene bør plastres, evt. anvend hansker.
• Ved herpes munnsår anvendes munnbind ved stell av nyfødte.

Smitteuhell/mulig smitteeksponering av blodsmitte
Blod i åpne sår, stikkskader:

• Vask øyeblikkelig med rikelig såpe og vann.
• Desinfiser med klorhexidinsprit 5mg/ml i 5-10 min.
• Skademelding, samt oppfølging hos bedriftslegen 6 uker, 12 uker og 6 mnd.

Ved HIV-smittet pasient

• Risikoen for Hivsmitte ved stikkskader er gjennomsnittlig 0,3 %.
• Ved stikkskade med HIV positivt blod, må posteksposisjonellprofylakse startes snarest mulig, helst innen 2 timer. Denne kan trygt brukes av gravide. Posteksposisjonellprofylakse bør styres av spesialist i infeksjonsmedisin, men kan påbegynnes av annen lege.

Profylaksen består av
Truvada 1 x 1 sammen med:

1. Kaletra tabletter 2 x 2 eller
2. Reyataz 300 mg x1 og Norvir 100 mg x 1.

Blodsprut/fostervann i øynene

• Skyll med rikelig fysiologisk saltvann i 3 min.
• Blodprøve tas av smitteutsatt person til HBV; HCV og HIV.
• Skademelding, samt oppfølging hos bedriftslegen 6 uker, 12 uker og 6 mnd.

Bakterielle infeksjoner

Ved vanlig bakterielle infeksjoner (stafylokokker, Gram‐negative staver o.a.) er det ingen spesiell risiko for gravide sammenlignet med ikke gravide. Basale smittevernrutiner praktiseres for alle pasienter, og vanlige isolerings‐ og smitteregimer benyttes der det er indisert. God håndvask og evt. desinfeksjon er en selvfølge.

MRSA

Gravide har ikke større risiko for å bli smittet med MRSA enn ikke‐gravide. Men gravide som er bærere av MRSA må isoleres i forbindelse med fødsel på institusjon. Ved keisersnitt der det er indikasjon for antibiotikaprofylakse, må profylaksen eventuelt modifiseres i henhold til bakteriens følsomhet for antibiotika.

Screening/testing
Alle pasienter som har vært inneliggende på helseinstitusjon, hatt tann-eller sårbehandling utenfor Norden innen de siste 12 mnd. bør screenes for MRSA.

Prøve tas med bakteriologisk prøvetakningspensel (Amies).
Prøve tas fra:

• nese.
• tonsiller.
• perineum.
• evt. fra sår, innstikkssteder, kateter el. og merkes «MRSA-screening».

Pasienten kontaktsmitteisoleres (se under) inntil neg. MRSA-prøve.

Forholdsregler
Alle: Kontaktsmitteisolering med munnbind, eventuelt luftsmitteisolering ved økt risiko for smittespredning.
Gravide helserabeidere: Ingen ekstra forholdsregler.

Andre multiresistente bakterier (ESBL, VRE o.a.)

Gravide har ikke økt risiko for å bli smittet med multiresistente bakterier sammenlignet med ikke‐gravide, men ved bærerskap av ESBL, VRE o.a. må den gravide ligge på enerom på føde-og barselavdeling. Ved keisersnitt der det er indikasjon for antibiotikaprofylakse, må profylaksen eventuelt modifiseres i henhold til bakteriens følsomhet for antibiotika.

Screening/testing
Pasienter som tidligere har fått påvist ESBL-holdige bakterier.

Pasienter som I løpet av de siste 12 mndr.:

• Har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden.
• Har vært innlagt på helseinstitusjon med pågående ESBL-utbrudd.
• Bor sammen med person med ESBL-holdige bakterier.

Prøve tas med bakteriologisk prøvetakningspensel, en pensel fra hvert sted.
Prøve tas fra:

• Rektum (bør være avføring på penselen).
• Rår og innstikksted for fremmedlegemer.
• Luftveier (ved symptomer her fra eller nylig intubasjon).
• Urin (ved permanent kater).

Pasienten kontaktsmitteisoleres (se under) inntil neg. prøvesvar. Et negativt prøvesvar gjelder kun det aktuelle oppholdet.

Forholdsregler

• Obs kontaktsmitteisolering og pleiepersonale bruker beskyttelse i forhold til dette. Pasienten kan ikke hente mat i felles buffet.
• Gravide helsearbeidere: Ingen ekstra forholdsregler.