Ciklosporin

Indikasjon

Ciklosporin er et immundempende legemiddel som brukes (p.o. eller i.v.) etter organ- og stamcelletransplantasjon. Andre bruksområder er endogen uveitt, nefrotisk syndrom, revmatoid artritt og atopisk dermatitt.

Konsentrasjonsmåling kan være aktuelt ved:

• Innstilling av dose etter behandlingsoppstart
• Periodisk kontroll i stabil fase
• Manglende effekt/tap av effekt
• Mistanke om bivirkninger
• Interaksjoner
• Endret organfunksjon (lever, nyre/nyretoksisitet)
• Vurdering av etterlevelse
• Mistanke om forgiftning eller overdosering

Navn på legemiddel

Sandimmun Neoral, Sandimmun

Prøvemateriale

Fullblod (EDTA)

Prøvetakingstidspunkt

Prøve tas i slutten av doseintervallet (C0, like før neste dose) eller 2 timer etter dose (C2).

C2-prøven tas 2 timer +/- 15 minutter etter peroral dose.

Generelt bør målingene utføres når konsentrasjonen er i likevekt («steady state»).

Likevektskonsentrasjon oppnås ca. 5 halveringstider etter oppstart eller doseendring.

Holdbarhet

7 døgn ved romtemperatur
7 døgn i kjøleskap

NLK-kode

NPU19725 (C0)

NPU19726 (C2)

Kontaktinformasjon

Se Kontaktinformasjon og åpningstider (Seksjon for klinisk farmakologi, Rikshospitalet) eller Rekvisisjoner & Kontakt (anx.no)

Generelt

Ciklosporin og everolimus el. sirolimus kan analyseres i samme blodprøve.

Referanseområde

Spesifikke behandlingsprotokoller gjelder vanligivis for transplanterte.

Terapeutisk område varierer med type transplantasjon, tiden etter transplantasjon og pasientens risikoprofil.

Etter nyretransplantasjon varierer de terapeutiske områdene eksempelvis fra 75 til 350 µg/L for C0 og fra 500 til 1600 µg/L for C2.

Se Norsk Nyremedisinsk Forening - The Norwegian Society of Nephrology for mer info om behandlingsprotokoll og terapeutiske områder.

Tolkning

Nivåer under de nedre grenseverdiene vil generelt innebære forhøyet risko for terapisvikt (eks. avstøtning).

Eksponering over de øvre grenseverdiene kan være assosiert med forhøyet risiko for bivirkninger.