Væskebehandling - perioperativ

Væskebehandling er særlig viktig hos eldre pas., pas. i ASA- klasse ≥ 3 og ved større/ langvarige inngrep.

Preoperativ vurdering og korreksjon av væskebalansen

Ta utgangspunkt i anamnese, klinikk og biokjemiske undersøkelser (Hb, EVF, Na, K, kreatinin, syre-/base ). Målet er å fastslå om pasienten kan regnes som normovolem.

Elektive pasienter oppfordres til å drikke inntil 2 timer før anestesi og regnes vanligvis som normovoleme.

1. Gi Ringer 4-6 mL/kg/time til laparotomi og større inngrep og 2-4 mL/kg/time til laparoskopi og mindre inngrep.
2. Blodtap erstattes av Ringer (1:4), kolloider (1:1) eller blodprodukter, se også prosedyre Blødning - alvorlig.

Urinproduksjon peroperativt er redusert som følge av nevroendokrin stressrespons og timediurese er derfor et dårlig mål på intravaskulær volumstatus. Puls Pressure Variation (PPV) kan være til hjelp i beregning av væskestatus. Vurder bruk av PPV ved langvarig kirurgi eller ved store væskeskift. PPV forutsetter overtrykksventilasjon med tidalvolum 8 mL/kg og lukket thorax, sinusrytme og normalt intraabdominalt trykk. PPV < 9 antyder adekvat intravaskulær fylning, PPV 9-13 kan, sammen med kliniske mistanke om hypovolemi, indikere behov for væske. Ved PPV > 13 kan man forsøke med en væskebolus på 250-500 mL.

Kontroller også Hb, elektrolytter og S/B regelmessig ved store/langvarige inngrep

Oversikt over de mest brukte væskene perioperativt

Postoperativ hypotensjon

Utelukk alltid blødning, kontroller puls, tap på dren, urinproduksjon og hb. Dersom man har utelukket hypovolemi behandles postoperativ hypotensjon med vasopressor. Eventuelt kan man forsøke en væskebolus.

Etter store inngrep er væskelekkasje vanlig, spesielt etter åpen aortakirurgi og kirurgiske inngrep på parenkymatøse organ med store sårflater. Epiduralbedøvelse kan medføre hypotensjon. Dersom pasienten er godt smertelindret kan infusjonstakten på EDA reduseres.

Nevroendokrin stressrespons med stimulering av RAAS-systemet og økt ADH-sekresjon medfører retensjon av Na og vann. Dette kan gi noen utfordringer etter større kirurgi:

• Lav urinproduksjon: Stressrespons medfører væskeretensjon og oliguri. TD > 0,5 ml/kg/t er behandlingsmål men diuresen må sees an over noen timer dersom det ikke foreligger andre tegn til hypovolemi. Første PO døgn skal de fleste pasienter ikke ha diuretika. Unntak er kliniske tegn til stuvning, og pasienter som behandles fast med diuretika.
• Postoperativ hyponatremi: Stressrespons sammen med infusjon av lett hypotone væsker medfører fortynning av s-Na. Pasienten har samtidig fått tilført store mengder Natrium i forhold til dagsbehovet ( 1mmol/kg/dag). Lett hyponatremi er vanlig og kan ekspekteres. Hyponatremi kan skyldes patologiske tap fra GI-traktus ( sonde, fistler, paralytisk ileus ) og må isåfall erstattes. Hyponatremi hos nevrokirurgiske pasienter, se Nevrokirurgiske inngrep.

Postoperativ tilførsel av karbohydrater

Stressrespons stimulerer glukoneogenese og glykogenolyse. For å hemme disse prosessene må pasienter tilføres karbohydrater etter kirurgi. Pasienter som ikke forventes å kunne drikke tilstrekkelig postoperativt (laparotomier, større inngrep) skal ha Glukose 50mg/ml. 50-100 g glukose/døgn forhindrer ketose og hemmer glukoneogenese.