Proteseinfeksjoner

Leddproteseinfeksjoner inndeles etter tiden fra operasjonstidspunkt til symptomdebut:

• Tidlige (< 3 mnd etter operasjon)
• Forsinkede (3-24 mnd etter operasjon)
• Sene ( > 24 mnd etter operasjon)

Forekomst av leddproteseinfeksjon avhenger av type inngrep. Vi har hofteproteser, kneproteser, osteosynteser og hemiproteser (hofte). Sistnevnte har en betydelig høyere infeksjonrate. Revisjonsproteser har høyere infeksjonsrate enn primære proteser.

God og standardisert prøvetakning og mikrobiologisk diagnostikk er svært viktig for behandlingen. Multiple prøver er nødvendig for å sikre etiologi ved leddproteseinfeksjoner.

Det understrekes at det er nødvendig å samarbeide nært med patologene for å fange opp spesielle problemstillinger som kan påvises ved histologi (f. eks. granulomatøs betennelse eller sopphyfer).

Metodebok i infeksjonsmedisin-proteseinfeksjoner

Prøvene bør tas fra periprotetisk vev (interface-membranen) og synovialvæske. Studier har vist at lokalisasjon for prøvetakning er høyst relevant og følgende fem prøver anbefales i henhold til nasjonalt konsensusmøte:

• 3 periprotetiske prøver (helst fra interface-membran)
• 1 leddvæske (ev. på blodkulturmedium) – før skylling
• 1 prøve fra synovialhinne
• (Blodkultur ved mistanke om bakteriemi)

I tillegg kan det være aktuelt å ta en prøve (”avskrap”) fra protese, men dette synes å gi lite ekstra i forhold til prøvene fra interface-membran, leddvæske og synovia. Skyllevæske er neppe relevant (sterk fortynning, fare for kontaminasjon og redusert sensitivitet).

Gram-farging og mikroskopi av periprotetiske prøver har vanligvis liten verdi ved elektiv revisjonsartroplasti.

Det er viktig at det kommer tydelig frem på rekvisisjonen hva slags undersøkelser det dreier seg om; Proteseinfeksjon, mistanke om pseudoarteriose, osteosyntesemateriale eller om det er fremmedlegeme i leddet. Dette vil utløse forlenget dyrkning (5 dager) sammenliknet med vanlige prøver (3 dager).

Prøvene dyrkes rutinemessig med tanke på aerobe og anaerobe bakterier. Ved mistanke om infeksjon forårsaket av gjær- eller muggsopp, eller ved mistanke om andre langsomtvoksende mikrober - er det viktig at dette fremgår av rekvisisjonen slik at inkubasjonstiden kan forlenges.

Ved granulomatøs betennelse er det aktuelt å sende prøven til undersøkelse for langsomtvoksende mykobakterier (inkl. M. tuberculosis).

Negative prøver besvares vanligvis etter 5 døgns dyrkning i laboratoriet for å kunne fange opp langsomtvoksende bakterier.

Viktige funn meddeles fortløpende via foreløpige svar.

Resistensbestemmelse gjøres rutinemessig på alle signifikante bakteriefunn.

Funn av samme mikrobe i minst to av fem prøver sannsynliggjør diagnosen proteseinfeksjon.

Polymikrobiell infeksjon er ikke uvanlig.

Bruk av molekylære metoder (f. eks. PCR) direkte på vevsprøvene synes foreløpig ikke indisert som rutine.

Metoden er lite sensitiv og er mest aktuell der det er sterk mistanke om infeksjon - men negative dyrkningsprøver og pasienten stod på antibiotika ved prøvetaking.