Forebygging av trykksår

Trykksår er krevende å behandle når det først har oppstått, men det nytter å forebygge. Det er estimert at 95% av trykksår kan forebygges og det bør derfor rettes fokus på forebyggende tiltak.

Trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter kan hindre blodtilførsel til hud og underliggende vev, gi oksygenmangel, mangel på næringsstoffer eller opphopning av avfallsstoffer og lokale ødemer. I tillegg til lokal blodmangel (iskemi) antas trykk og skyvekrefter å kunne skade cellene direkte og forårsake celledød.

Årsaken til trykkskade er sammensatt, og flere årsaker medvirker trolig til at noen har økt risiko for å utvikle trykkskade. De med inkomplett ryggmargskade hadde 90 % lavere odds for å pådra seg trykkskade, sammenlignet med de som hadde en komplett skade. Inkontinent tarm øker oddsen for trykkskade betydelig, det samme gjør inkontinent blære. Komorbiditet øker også oddsen for å pådra seg trykkskade, f.eks. diabetes mellitus, type 1, depresjon, behov for pustestøtte, misbruk av narkotika samt tilleggsskade som traumatisk hjerneskade.

Faktorer som bidrar til både til utvikling og tilheling av trykkskade er ernæringsstatus, glykemisk indeks, blodsirkulasjon, infeksjonstilstander, samt medikamenter som øker trettbarheten, eller virker immunsupprimerende.

Utvikling av trykksår vil medføre store konsekvenser for pasienten med smerter, infeksjonsrisiko og potensielt forsinkelse av rehabiliteringsprosessen med uker til måneder.

Se også generelt kapittel om trykksår under -rehabilitering -tiltak i intensivfase - forebygging av trykksår.

Vær oppmerksom på:

- røde merker på trykkutsatte områder som ikke blekner ved trykk = sår!

- hevelse eller harde hudpartier

- hudavskraping, blemmer eller blåmerker

- temperaturforandringer

Generelle tiltak:

1. Hudpleie og hygiene; vask, ikke gni. Bruk fuktighetsbevarende kremer på tørr hud. Skift fuktig tøy med en gang.

2. Omgivelser; sjekk at ikke noe ligger i klem etter forflytninger (utstyr eller kroppsdeler som f.eks. øre, testikler), sørg for at klær og sengetøy ikke ligger i krøll under pasienten.

3. Hyppig stillingsendring.

4. Trykkavlastende pute/madrass.

5. Kontakt fysioterapeut og/eller ergoterapeut for veiledning ifht leiring.

Sårvurdering anbefales gjort ved hvert bandasjeskift.

Når en trykkskade er tilkommet, er det nødvendig å gjennomføre en strukturert vurdering av såret. Et enkelt og godt vurderingsverktøy er TIMES (Tissue, Infection/Inflammation, Moisture, Edges, Surronding skin), som på en enkel måte beskriver sårets utvikling.

For å vurdere sårets størrelse, måles både lengde, bredde og dybde ved første konsultasjon, og deretter gjennomføres nye målinger jevnlig. Bildedokumentasjon anbefales. Legg gjerne papirlinjal ved siden av såret både i lengde- og bredderetningen, slik at det er enklere å vurdere sårets størrelse ut fra bildet.

Bakterieprøve skal tas ved mistanke om klinisk infeksjon, ved akutte sår med infeksjonstegn, alltid før planlagt oppstart av systemisk antibiotika, ved sår som har stoppet opp i tilhelingsfasen, og ved mistanke om multiresistente bakterier i såret.

Sår som ikke heles, og sår som plutselig forverrer seg, bør henvises til grundigere undersøkelser da årsaken kan være fistler, abscesser, osteomyelitt (beinbetennelse) i underliggende skjelett, samt malignitet. Tommelfingerregelen er at sår som ikke viser tegn til heling i løpet av 3 måneder, til tross for adekvat behandling, bør henvises MR-undersøkelse.