Definisjoner

• Akutt sinusitt: ≤ 4 ukers varighet.
• Subakutt sinusitt: 4-12 ukers varighet.
• Kronisk sinusitt: ≥12 ukers varighet.

Den vanligste årsaken til akutt sinusitt er virusinfeksjoner. Etter en episode med akutt viral sinusitt kan opptil 2% av tilfellene utvikle seg videre til en bakteriell sinusitt. De vanligste bakterielle agens ved akutt sinusitt er S. pneumoniae, H. influenzae, M. catarrhalis og S. pyogenes, andre betahemolytiske streptokokker, streptokokker fra ”milleri-gruppen”. S.aureus sees ofte postoperativt etter inngrep i nese/bihuler og ved kroniske sinusitter.

Muggsoppinfeksjoner kan forekomme hos immunkompromitterte og pasienter som kommer fra tropiske områder. Aktuelle agens kan være Aspergillus (spesielt A. fumigatus), og Mucorales (Rhizopus og Mucor spp.).

Årsaken til kronisk sinusitt er ofte sammensatt, der anatomiske og fysiologiske forhold, samt miljøfaktorer, som røyking, spiller en rolle. Ved kronisk sinusitt vil man oftere finne S. aureus og gram negative staver, og en høyere forekomst av anaerobe og polymikrobielle infeksjoner.

Spesielt ved refraktære symptomer, eller hvis pasienten er immunsupprimert, kan det være indikasjon for endoskopisk prøvetaking fra bihulene. Funn i nasofarynxprøve korrelerer relativt dårlig med sykdomsgivende agens.

Ved mistanke om muggsoppinfeksjon, eller hvis pasienten er immunsupprimert, bør dette nevnes i rekvisisjonen.

• Sinussekret
• Nasofarynksprøve

• Dyrkning av abscess/pussprøver
• Muggsoppdyrkning