Vurdering av selvmordsfare hører med til de vanskeligste oppgaver i medisinen. Selvmordsrisiko forstås som en vurdert risiko for at et menneske vil ta livet sitt i en gitt tidsperiode i en gitt situasjon. Man må altså vurdere både pasienten og situasjonen vedkommende er i akkurat nå.

Benytt journalmalen "selvmordsvurdering" som støtte for å kartlegge sentrale risikofaktorer:

RISIKOFAKTORER

• Psykisk lidelse: depresjon, bipolar lidelse, ustabil personlighetsforstyrrelse, schizofreni.
• Tidligere selvmordsforsøk: antall, alvorlighet.
• Rusavhengighet (alkohol, medikamenter).
• Brudd i viktig relasjon.
• Utskriving fra psykiatrisk institusjon.
• Tap av selvaktelse, opplevelse av skam.
• Selvmord i familien.
• Begrunnet bekymring hos personer som kjenner pasienten godt bør vektlegges på legevakt.

UNDERSØKELSE - SPESIFIKKE SPØRSMÅL

• Føler du håpløshet, likegyldighet, sinne/aggresjon?
• Hører du stemmer som sier du skal ta livet av deg eller andre?
• Har du selvmordstanker eller et ønske om å dø? Er tankene tilstede hele tiden/av og til?
• Har du planlagt hvordan du kan utføre selvmord eller skrevet et avskjedsbrev?
• Hvem i ditt nettverk kan støtte eg nå? Kan vi kontakte vedkommende?
• Har du ansvar for mindreårige barn?

Se lenker til Helsedirektoratets veiledere under

VURDERING
Vurder om det foreligger risikofaktorer og om situasjonen er i endring/forverring. Komparentopplysninger har ofte stor verdi.

Vurder faren i øyeblikket og for den nærmeste tiden fremover. Se også emnene Psykiatrisk undersøkelse og Tvungent psykisk helsevern.

Det er vanskelig å predikere sannsynlighet for selvmord. En grundig kartlegging av risikofaktorer og beskyttende faktorer kan bistå legen i å fatte relevante tiltak, evt. i samråd med SL og psykiatrisk avd.

TILTAK PÅ LEGEVAKTEN

• Kontinuerlig tilsyn under oppholdet på Legevakten. Bruk hjelpepersonell/pårørende.
• Demping av psykisk smerte kan redusere selvmordsrisiko betydelig. Vi kan tilby samtale med allmennlege, psykiatrisk legevakt eller PSA.
• Angstdempende medikamenter som f.eks. Truxal 25 mg po kan vurderes. Unngå B-preparater.
• Obsposten kan benyttes for psykiatriske pasienter, men skal unngås hvis pasienten er impulspreget eller man er i tvil om pasienten er selvmordstruet.
• Ved mistanke om alvorlig depresjon bør pasient innlegges i psykiatrisk avdeling.
• Dersom mistanke om alvorlig depresjon eller akutt overhengende selvmordsfare: Legg pasienten inn frivillig eller med tvungent psykisk helsevern. Se eget avsnitt.
• Ved tvil: sikre en ø-hjelpsvurdering hos psykiater.
  • På dagtid: DPS. Pasienter skal ikke bli bedt om å komme tilbake på kveldstid til psykiatrisk legevakt.
  • På kveldstid: Psykiatrisk legevakt.
  • Om natten: Psykiatrisk akuttavdeling.
  • DPS-vurdering neste dag kan være aktuelt hvis du vurderer det som forsvarlig og ressursene tillater det.
• Selvmordsvurderinger er vanskelig. Konferér med erfaren kollega eller psykiater.

DERSOM PASIENTEN REISER HJEM

• Har pasienten nok støtte rundt seg til å klare seg frem til neste avtale med hjelpepersonell?
• Støtte fra pårørende er viktig. Tillater pasienten at vi tar kontakt med noen?
• Epikrise bør sendes til fastlege og faste behandlere
• Vurder om legevakten bør informere andre behandlere aktivt neste arbeidsdag, f.eks. via lege på legevaktsentralen. PSA kan følge opp pasienter i hjemmet eller per telefon, og formidle beskjeder til andre hjelpere hvis det er aktuelt.

TILBAKEHOLD AV PASIENT PÅ LEGEVAKT

• Dersom pasient holdes tilbake på legevakten må man: 1) hjemle dette i en paragraf, 2) fylle ut psykiatrisk ivaretakelsesskjema og 3) fortløpende orientere vekterne, evt. politi
  • Tvungen psykiatrisk legevurdering (TPHL §3-1), enten fremsatt av bydelsoverlege eller SL med delegert bydelsoverlegefunksjon. Dersom pasienten fremstilles legevakt på baktgrunn av dette, benyttes denne paragrafen for vakthold/evt. tilbakehold til legevurdering er gjennomført.
  • Øyeblikkelig hjelp (Helsepersonelloven §7): Ved uavklart/mistanke om akutt selvmordsfare kan pasienten holdes tilbake på §7 dersom hjelpen vurderes å være "påtrengende nødvendig" inntil lege har vurdert om det er hjemmel for tvungent psykisk helsevern.
• Hvis tilbakehold er nødvendig skal lege raskt tilkalles.
• Etter legevurdering må behandlende lege ta stilling til om tvangsbruk skal videreføres eller opphøre. Ivaretakelsesskjema oppdateres og vektere/evt. politiet orienteres fortløpende.