Hodeskade

Sist oppdatert: 09.10.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk 

  • Hvorfor hodeskade? (synkope, fall, vold, hjertesykdom, CNS-sykdom, rus).
  • Fare for ustabil nakkeskade? Ved mistanke om skjelettskade i nakken tas rtg eller CT av cervikalcolumna. Få evt tilsyn fra Skadeseksjonen.
  • Lokal status inkl otoskopi (sekresjon fra nese/øre testes for glukose med urinstix - CSF-lekkasje?).
  • GCS (Glasgow Coma Scale). Mental dysfunksjon er blant de tidlige tegn til trykkstigning.
  • Nevrologisk status inkludert pupiller og plantarreflekser. Dilatert pupille er et sent tegn. Tidlig kan små, lysstive pupiller ses. Dype skader gir bilaterale utfall.
  • BT og puls dokumenteres ved innkomst. BT og puls stiger ved trykkstigning, til slutt faller pulsen. Endring er et sent tegn, indikerer begynnende herniering.

Undersøkelser 

CT CAPUT INDIKASJONER (Praktisk fremgangsmåte er beskrevet i neste avnitt)

 

Absolutte indikasjoner for ø-hjelps CT (før evt innleggelse på Obsposten)

  • Mistanke om åpent kraniebrudd eller impresjonsfraktur.
  • Mistanke om basisfraktur (brillehematom, spinalvæske fra nese eller øre, hematotympanon, hematom over proc. mastoideus)
  • Antikoagulasjonsbehandling.
  • Krampeanfall etter hodeskaden (GTK).
  • Shuntoperasjon for hydrocefalus.

 

Relative indikasjoner for CT caput (hvis du finner CT nødvendig, vurder om det kan vente neste dag).

  • Commotio med bevissthetstap under 5 minutter.
  • Oppkast (hvis mer enn èn episode).
  • Retrograd amnesi for en periode >30 min før skaden inntraff.
  • Alder >65 år.
  • Høyenergitraume (fallhøyde >1 meter eller >5 trappetrinn, påkjørt/kastet ut av bil).
  • Uttalt klinikk, dårlig bedringsprofil, forverring i observasjonstiden (vurder evt direkte innleggelse).
  • Vedvarende/økende hodepine, kvalme, oppkast i tiden etter hodetraumet (initial CT kan være negativ mtp bl.a. subduralblødning).
  • Kronisk alkoholisme (økt risiko for subduralt hematom).

Tiltak 

TILTAK/BEHANDLING

 

Hjemsendelse
Pasienter med ingen/minimal hjernerystelse uten mistanke om komplikasjoner observeres hjemme av adekvate pårørende. Eget hodeskadeinfoskriv utleveres til pårørende.


Ved hjernerystelse:

En skal ikke være alene det første døgnet, og man skal vekkes to ganger i løpet av den første natten, for å være sikker på at man kan vekkes og har normale reaksjoner. Det er anbefalt at en begrenser disse aktivitetene de følgende dager, inntil man føler seg kjekk igjen:

  • Langvarig TV-titting og lesing
  • Videospill
  • Alkohol
  • Sportsaktiviteter som innebærer risiko for nye hodeskader (f.eks. fotball og slalåm)

Ved hodepine kan reseptfrie smertestillende midler (f.eks. paracetamol) benyttes. Det kan være behov for noen dagers sykemelding

 

Observasjonsposten
Når du legger pasienten opp, fyll ut GCS på baksiden av Observasjonsjournalen. For detaljer omkring “commotioregime”, se Hodetraume (Obs commotio) i eget kapittel under Observasjonsposten.

Ved samtidig rus og hodeskader kan man vurdere vanlig observasjon på Obsrommet, men Obsposten bør ikke benyttes før pasienten er samarbeidende og akuttsituasjonen avklart. Hvis 4 timer på Obsrommet ikke er avklarende foretrekkes sykehusinnleggelse.

 

Innleggelse i nevrokirurgisk avdeling
Alle nevrokirurgiske traumeinnleggelser skal til Ullevål sykehus (også for Rikshospitalets pasienter), jfr veiviseren. Følgende pasienter bør innlegges:

  • Alle med fokalnevrologiske utfall.
  • Alle med redusert bevissthet (GCS på 13 eller lavere). Ved samtidig rus kan man vurdere observasjon på Obsrommet, CT caput krever en samarbeidende pasient.
  • Redusert kognitiv funksjon som ikke er forenlig med enkel hjernerystelse.
  • Kraniefraktur.
  • Barn med vesentlig traume eller symptomer (observeres på barnekirurgisk avdeling på Ullevål).

Nb 

KOMPLIKASJONER

  • Hjernerystelse (commotio) = hodeskade med kortvarige forbigående nevrologiske symptomer/tegn:
    • bevissthetstap (sekunder til minutter)
    • amnesi for selve hendelsen, evt også retrograd og anterograd (minutter til timer)
    • etter traumet og oppvåkning en fase (inntil flere timer) med hodepine, kvalme, evt brekninger, samt evt bevissthetssløring som kan minne om postiktalfasen etter epileptisk anfall (sløvhet, desorientering, konfusjon). Dette kan også oppstå dager etter traumet om en ikke har tatt det forskriftsmessig med ro.
  • Nakkeskade, kraniefraktur, basisfraktur.
  • Epiduralblødning (fritt intervall i noen timer, deretter relativt hurtig trykkstigning).
  • Subduralblødning:
    • kronisk type: Utvikles over dager til uker. Ustøhet, hodepine, pseudodemens, lett hemiparese. Kan oppfattes som apopleksi, psykiatri, akutt forvirring, delir
    • akutt type: sjelden men farlig. Ligner apopleksi klinisk. Kan komme uker ut i forløpet.
  • Hjernekontusjon/intracerebral blødning/hjerneødem.