Urinretensjon kan være et symptom på en rekke forskjellige tilstander. Årsaken til unormal vannlating kan komme fra urethra, blære, det perifere nervesystemet eller sentralnervesystemet.
- Postoperativ urinretensjon – Narkose har en lammende effekt på detrusor og inngrepet i seg selv kan påvirke evne til vannlating. Intraoperativ polyfarmasi og bruk av opiater gir nedsatt sensibilitet av blærefylling og økt tonus av blæresfinkter. Postoperativ smerte kan også påvirke evne til vannlating
- Obstipasjon
- Infeksjon – UVI, balanitt
- Mekanisk hinder – tumor i bekken, fimose hos guttebarn, urethradivertikkel, strikturer og stenoser, uretraklaffer
- Traume – stumpt traume mot nedre abdomen eller genitalia. NB! ved blod fra meatus skal det ikke legges transurethralt kateter før mulig urethraskade er kartlagt. Ved behov for kateter skal dette gjøres suprapubisk
- Bivirkninger medikamenter – antihistaminer, haloperidol, carbamazepine
- Nevrogen blære – sjelden årsak da det er mer vanlig med urininkontinens hos disse barna. Skyldes patologi i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Hos barn som regel medfødt og da er myelomeningocele (MMC) den vanligste årsaken
- Idiopatisk – i rundt 20% av tilfellene
- Hypoaktiv blære (megacystis) – unormalt stor urinblære. Sees hos barn med Prune belly syndrom. Kan også skyldes selskapsblære med undertrykkelse av vannlatingstrangen. Med tiden vil blærens sensibilitet og evne til sammentrekning påvirkes negativt