Urinretensjon hos barn

Sist oppdatert: 25.12.2024
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.1
Forfatter: Øyvind Ulvik
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Urinretensjon defineres som manglende evne til spontan vannlating. Urinretensjon er sjelden hos barn, men forekommer. Postoperativ urinretensjon hos barn er en ikke uvanlig problemstilling på vakt.

Generelt 

  • Normalt blærevolum (ml) hos barn 1-12år: (alder i år x 30) + 30 ml
  • Normalt blærevolum (ml) hos spedbarn under 1 år: 10 x vekt i kg
  • Normalt blærevolum hos voksne er 400-500 ml
  • Blærescan anses som rimelig pålitelig hos barn

Etiologi 

Urinretensjon kan være et symptom på en rekke forskjellige tilstander. Årsaken til unormal vannlating kan komme fra urethra, blære, det perifere nervesystemet eller sentralnervesystemet.

 

  • Postoperativ urinretensjon – Narkose har en lammende effekt på detrusor og inngrepet i seg selv kan påvirke evne til vannlating. Intraoperativ polyfarmasi og bruk av opiater gir nedsatt sensibilitet av blærefylling og økt tonus av blæresfinkter. Postoperativ smerte kan også påvirke evne til vannlating
  • Obstipasjon
  • Infeksjon – UVI, balanitt
  • Mekanisk hinder – tumor i bekken, fimose hos guttebarn, urethradivertikkel, strikturer og stenoser, uretraklaffer
  • Traume – stumpt traume mot nedre abdomen eller genitalia. NB! ved blod fra meatus skal det ikke legges transurethralt kateter før mulig urethraskade er kartlagt. Ved behov for kateter skal dette gjøres suprapubisk
  • Bivirkninger medikamenter – antihistaminer, haloperidol, carbamazepine
  • Nevrogen blære – sjelden årsak da det er mer vanlig med urininkontinens hos disse barna. Skyldes patologi i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Hos barn som regel medfødt og da er myelomeningocele (MMC) den vanligste årsaken
  • Idiopatisk – i rundt 20% av tilfellene
  • Hypoaktiv blære (megacystis) – unormalt stor urinblære. Sees hos barn med Prune belly syndrom. Kan også skyldes selskapsblære med undertrykkelse av vannlatingstrangen. Med tiden vil blærens sensibilitet og evne til sammentrekning påvirkes negativt

Behandling 

  • Informer – Bruk god tid på å informere foreldre om indikasjon for kateter. Bruk god tid på å trygge barnet hvis barnet er gammelt nok til det
  • Sedasjon - Hos eldre barn som samarbeider kan det vurderes innleggelse av blærekateter utensedasjon eller i lett sedasjon med midazolam på sengepost eller i akuttmottak
  • Ring anestesi – Anleggelse av blærekateter hos spedbarn og yngre barn skal ALLTID gjøres i narkose. Hvis stue på sentraloperasjonen ikke er tilgjengelig, må det konfereres med anestesilege om det kan gjøres på Recovery/post-operativ seksjon
  • Bruk engangskateter – Blæren skal tappes for urin med engangskateter. Barnet observeres på barnekirurgisk avdeling og oppfordres til å gå/leke i korridor for å stimulere spontan vannlating. Da lumen på barnekatetre er lite kan det ta tid å tømme blæren for urin
  • Valg av størrelse på urinkateter barn – Ch 6 – Ch 8 Hvis usikker: Urinkateter (Ch) = (Vekt i kg/3) +4
  • Teknikk – se eget kapittel om kateterinnleggelse
  • Dersom kateter skal bli liggende – fyll ballongen med volum angitt på kateteret
  • Blærekramper – forekommer tidvis. Barnet bør drikke godt. Vurder å gi dridase dosert etter vekt. Dridase skal seponeres dagen før planlagt fjerning av kateter

Oppfølging 

  • Akutt urinretensjon hos et tidligere friskt barn (utenom post-operative pasienter) må alltid utredes for å avdekke mulig underliggende alvorlig sykdom
  • Henvises urologisk poliklinikk