Indikasjon
Mistanke om hypo- og hyperglykemi. Bevisstløshet av uklar årsak. Diagnostikk og behandlingskontroll av diabetes mellitus i tilfeller der HbA1c ikke kan brukes.
Referanseområde
S/P-Glukose: 4,0 – 6,0 mmol/L
B-Glukose (kalibrert for å gi samme verdier som i plasma):
4,0 – 6,3 mmol/L
Alarmverdier
Resultater lavere enn 2 mmol/L (fra innlagte pasienter eller interne poliklinikker) eller høyere enn 25 mmol/L vil bli forsøkt ringt.
Resultat og tolkning
Høye verdier ses ved diabetes mellitus og nedsatt glukosetoleranse. Gjentatte fasteverdier i serum/plasma ≥ 7,0 mmol/L betyr at pasienten har diabetes mellitus. Se
Diagnostikk av diabetes. Forbigående hyperglykemi kan ses ved hjerteinfarkt, akutt pankreatitt, massiv levercelleskade, anoksi m.m.
Lave verdier ses ved overdosering med insulin eller perorale antidiabetika, ved insulinom, malnutrisjon og binyrebarkinsuffisiens. Reaktiv hypoglykemi etter peroralt karbohydratinntak kan forekomme etter gastrektomi, men oftest finner man ingen spesielle årsaker. Alvorlige symptomer på hypoglykemi pleier å opptre ved verdier lavere enn 2 mmol/L.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Glukosekonsentrasjonen i plasma avhenger av fødeinntak og reguleres av en rekke hormoner, hvorav insulin er det viktigste. Absolutt eller relativ mangel på insulin (diabetes mellitus) fører til hyperglykemi på grunn av nedsatt glukoseopptak i celler og økt glukoneogenese. Konsentrasjonen av glukose i vannfasen (molaliteten) er den samme i plasma og erytrocytter.