Gentamicin, P

Gentamicin er et aminoglykosidantibiotikum med aktivitet mot en rekke aerobe bakterier. Enterobacteriaceae, Pseudomonas aeruginosa og Staphylococcus aureus er som regel følsomme. Effekten mot streptokokker og enterokokker er liten, men kan økes i kombinasjon med betalaktamer (synergieffekt). Anaerobe bakterier er alltid resistente.

Virkningsmekanismen er hemming av bakterienes proteinsyntese. Bakteriedrapet er konsentrasjonsavhengig (bakteriedrepende evne øker med stigende konsentrasjoner) med postantibiotisk effekt (hemming av bakterievekst vedvarer en viss tid etter endt eksponering). Dette gjenspeiles i doseringsregimer for gentamicin.

Bivirkninger

De viktigste bivirkningene er nefro- og ototoksisitet. Nefrotoksisiteten er oftest reversibel, mens hørselsskader ofte er permanente. Toksisitetsrisiko øker med blant annet alder, redusert nyrefunksjon, hypovolemi, samtidig behandling med legemidler med liknende bivirkningsprofil (f.eks. amfotericin B, vankomycin, diuretika, ACE-hemmer, A2-blokkere, NSAIDs, ciklosporin, cisplatinholdige cytostatika, jodholdige kontrastmidler) og total aminoglykosideksponering (gjentatt behandling, forlenget behandling, forhøyede bunnkonsentrasjoner). Bivirkninger kan inntreffe også ved konsentrasjoner innenfor anbefalt terpiområde.

Farmakokinetikk

Gentamicin metaboliseres ikke. Om lag 85-95 % av tilført gentamicin blir utskilt uendret i urinen, og halveringstiden øker dermed ved redusert nyrefunksjon. Doseintervallet bør tilpasses nyrefunksjonen. Halveringstiden er vanligvis to til tre timer, men kan variere til tross for normal serumkonsentrasjon av kreatinin (f.eks. ved variasjon/endringer i distribusjonsvolum, tidlig fase av akutt nyresvikt og lav muskelmasse). Gentamicins vannløselighet krever spesielle doseringshensyn ved behandling av overvektige pasienter. Legemiddelet doseres etter kroppsvekt og fordi det i liten grad fordeles til fettvev, må dosen nedjusteres ved BMI > 30 for å unngå overdosering. Myelomatose og massiv ascites kan også påvirke farmakokinetikken.

Serumkonsentrasjonsmålinger kan brukes for å gi tilpasset dosering til den enkelte pasient. Riktig konsentrasjonsnivå av gentamicin gjennom doseringsintervallet øker sannsynligheten for optimal effekt og reduserer risiko for konsentrasjonsavhengige bivirkninger. Farmakokinetisk variasjon gjør at samme dose ikke gir samme konsentrasjon hos ulike pasienter eller gjennom et alvorlig sykdomsforløp. Forandringer i væskevolum, proteinbinding og clearance hos alvorlig syke, kan medføre behov for hyppig prøvetaking med påfølgende dosevurdering. Pasienter med overvekt, myelomatose og massiv ascites har også behov for økt monitorering ved bruk av gentamicin.

Pasientforberedelse

Analysen krever ingen spesielle pasientforberedelser, men tidspunkt for prøvetaking i forhold til tidspunkt for legemiddelinntak er viktig for fortolkning.

Prøvetakingstidspunkt

For voksne (6):

Serumkonsentrasjon trenger vanligvis ikke måles ved behandling < 3 doser.

Bunnkonsentrasjon: Prøven tas 1-6 timer før neste planlagte dose.

Ta serumkonsentrasjonsmåling før 4. dose. S-konsentrasjon gjennomføres 2 ganger/uke ved stabil s-konsentrasjon og nyrefunksjon.

Ta serumkonsentrasjonsmåling før 2. dose ved: GFR < 60 ml/min, akutt endring i nyrefunksjon, kritisk syk, BMI < 18 eller >30, høy grad av skrøpelighet og/eller alder >80 år.

Alternativ til bunnspeil: prøve 6-14 timer etter påbegynt infusjon. For informasjon vises det til Prosedyre: Aminoglykosider (gentamicin/tobramycin) til voksne ( >18 år)

For barn:

Egne veiledere, se Dosering-og-serumspeilmaling-av-aminoglykosider-og-vankomycin (Akuttveileder i pediatri) og Nyfødtveileder fra norsk barnelegeforening

Prøvemateriale

Serum, holdbart 1 uke i kjøleskap. Plasma kan også benyttes.

Voksne (6):

< 0,5 mg/l: Uendret dosering. Ønsket bunnkonsentrasjon.
0,5-1,0 mg/l: Uendret dosering. Hvis økt risiko for nyreskade, vurder forlenget doseringsintervall. Ikke reduser dose ved kritisk sykdom. Ta nytt bunnspeil før neste dose
> 1,0 mg/l: For høy bunnkonsentrasjon. Sjekk prøvetidspunkt versus tidspunkt for infusjon – er det reell bunnkonsentrasjon? Vurder å øke doseintervall med 12 timer (f.eks. fra 24 til 36 t). Vurder reduksjon fra 7 mg/kg til 5-6 mg/kg dersom stabil pasient. Ta nytt bunnspeil før neste dose.

For prøver tatt 6-14 timer etter påbegynt infusjon, bruk doseringstabell (se: Prosedyre: Aminoglykosider (gentamicin/tobramycin) til voksne ( >18 år)) for å beregne tidspunkt for neste dose.

Barn/nyfødte: Andre verdier gjelder, se Akuttveileder i pediatri og Nyfødtveileder

Metode

Immunologisk metode (KIMS: Kinetisk interaksjon av mikropartikler i en oppløsning). Analyseinstrument fra Roche Diagnostics: cobas pro c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Se under punktet veiledende terapeutisk område.

Konsulter eventuelt aktuelle prosedyrer:

Prosedyre: Aminoglykosider (gentamicin/tobramycin) til voksne ( >18 år)

Dosering-og-serumspeilmaling-av-aminoglykosider-og-vankomycin (Akuttveileder i pediatri)

Nyfødtveileder fra norsk barnelegeforening

Ved konsentrasjoner utenfor det veiledende terapiområdet må man kontrollere at pasienten har fått gentamicin som forskrevet og at prøven er tatt på riktig tidspunkt relatert til inntak, før man vurderer dosejustering.

Hvis konsentrasjonen er reelt for høy eller for lav, bør videre dosering tilpasses pasientens klinikk for å redusere muligheten for henholdsvis toksisitet og terapisvikt.

Se Analytisk og biologisk variasjon