Mistanke om monoklonal komponent (M-komponent), for eksempel mistanke om myelomatose, Waldenstrøms makroglobulinemi eller annen sykdom assosiert med monoklonal komponent. Utelukke monoklonal komponent. Kontroll av pasienter med kjente monoklonale komponenter i serum. Utredning av høy SR av ukjent årsak, særlig når ikke ledsaget av høy CRP.

Prøvetaking

0,5 mL serum, Serumrør med gel.

Holdbarhet og oppbevaring

10 dager i kjøleskap (2-8°C).

Ved elektroforese av serum separeres proteinene i prøven i et elektrisk felt. Analysen utføres ved kapillærelektroforese. I det elektriske feltet vil de ulike proteinene separeres avhengig vesentlig av elektrisk ladning i vanligvis seks fraksjoner(albumin, alfa1, alfa2, beta1, beta2 og gamma). Disse måles direkte som absorbans ved 200 nm ved kapillærelektroforese. Albumin-fraksjonen består vesentlig av albumin, mens de andre fraksjonene er bygget opp av flere proteiner. Beta1-fraksjonen inneholder transferrin og hemopexin, beta2 inneholder komplementproteiner og i gamma-fraksjonen er det vesentlig immunglobuliner. Immunglobuliner migrerer også til beta-sonen.

Svar på analysen utgis som kommentar.

Svar på analysen utgis som kommentar.

Avhengig av resultat og klinisk problemstilling vil analysen evt. bli supplert med immuntyping.

Ved første gangs påvisning av monklonal komponent (M-komponent) vil laboratoriet gå videre med immuntyping ved kapillærelektroforese for å påvise immunglobulinklasse og type lettkjede. Immunglobuliner (IgA, IgG og IgM) blir evt. etterrekvirert av laboratoriet avhengig av resultat.

Ved påvist monoklonal komponent utgis også et mål for denne (MKT).

Kommentarer:

”Monoklonal komponent påvist” (M-komponent); oppfattes som en neoplastisk prosess og kan ses ved flere tilstander, men typisk ved MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance), myelomatose (oftest IgG, IgA eller frie lettkjeder) eller Waldenstrøms sykdom (IgM).

”Polyklonal hypergammaglobulinemi” (immunrespons); er et vanlig og uspesifikt funn ved en rekke tilstander, blant annet ved kroniske infeksjoner, bindevevssykdommer og leverlidelser. I slike tilfeller sees en jevnt økt gammafraksjonen, tydende på stimulering av mange plasmacellekloner.

”Aktiv prosess”; er uttrykk for inflammasjon. Aktiv prosess kan sees ved de fleste akutte og mer kroniske inflammasjoner, for eksempel ved infeksjoner, samt ved autoimmune prosesser, traumer eller malignitet. Aktiv prosess med immunrespons er ovennevnte funn med tillegg av økt gamma-fraksjon som gjerne sees hvis inflammasjonen har pågått i minst 2-3 uker.

"Hypogammaglobulinemi" (redusert mengde protein i gammasonen); kan i noen tilfeller være forenelig med myelomatose og lettkjedemyelomatose. Anbefaler derfor urinelektroforese for å utelukke Bence Jones proteinuri. Kan også ses ved en rekke andre tilstander som f.eks. ved nyresykdommer (som nefrotisk syndrom, lupus nefritt og glomerulonefritter) og autoimmunne sykdommer (som cøliaki, diabetes og leddgikt).

Kapillærelektroforese med Capillarys 3.