Kriser

En krisereaksjon er en tilstand som oppstår som følge av svært oppskakende og ofte plutselige livshendelse(r). Hendelsen(e) oppleves som en stor psykisk påkjenning slik at situasjonen er vanskelig å håndtere uten hjelp.

En belastning må ligge til grunn for å utvikle en stressrelatert tilstand og alvorlighetsgraden av belastningen vil kunne ha betydning. Utover det er menneskers sårbarhet forskjellig og avhengir for eksempel av personlighetstrekk, tidligere mestrings-/livserfaring, sosiale forhold, livssituasjon og kjønn.

Symptomer pasienter presenterer ved en krisereaksjon varierer fra person til person, og avhenger av en rekke faktorer som f.eks om pasienten har en underliggende stressrelatert lidelse, tid fra opplevd belastning, pasientens tidligere mestringserfaringer, sårbarhet o.l.

• Ved krisereaksjoner kan pasienten oppleve ulike symptomer/plager som uro, redsel, sinne, gråt, fortvilelse, hjertebank, nummenhet, kvalme, skjelving, derealisering, endret tidsoppfattelse og fysisk smerte.
• Videre kan skvettenhet, søvnforstyrrelser (se Søvnproblemer), mareritt, påtrengende tanker og bilder, nedsatt konsentrasjon og hukommelse, skyldfølelse og grublerier, komme i etterkant av den opplevde belastningen.
• I tillegg til de overnevnte symptomene kan man se selvdestruktiv atferd som rusmisbruk (se Stoffmisbruk og abstinenser), spiseforstyrrelse, suicidalkommunikasjon (se Suicidalitet) og selvskading (se Selvskading). Pasienten kan også oppleve hallusinasjoner og inneha vrangforestillinger.
• For pasienter som har underliggende stressrelatert lidelse kan relativt små triggere øke symptomintensiteten.

Støttende og empatisk anamnese. Kartlegg og utforsk graden av symptomer, lidelsestrykk og suicidalitetsproblematikk hos pasienten. Se Suicidalitet.

• Personlighetsproblematikk/Personlighetsforstyrrelser
• Angst
• Depresjon
• Rusmisbruk/Stoffmisbruk og abstinenser
• Simulering eller aggravering

Generelt

De fleste krisereaksjoner trenger ikke innleggelse i psykiatrisk sykehus. Om behandling er nødvendig bør dette som hovedregel gjøres poliklinisk. Innleggelse kan være indisert ved svært høyt lidelsestrykk, mistanke om alvorlig depresjon og forhøyet selvmordsrisiko. Se Depresjon, Suicidalitet.

Miljøterapeutiske tiltak

Se Miljøterapi ved kriser og Om miljøterapi.

Medikamentell behandling

Husk at vanedannende medikamenter gir risiko for tilvenning og kan være uheldig for enkelte pasienter i en krisesituasjon. Vurder derfor ikke-medikamentelle tiltak og bruk ev. en engangsforordning slik at pasienten ikke blir stående på preparatet over tid. Se Angst, Benzodiazepiner og Søvnproblemer.

Hos pasienter uten tidligere stressrelatert lidelse

Vær tilbakeholden med medikamenter hos denne gruppen. Hos enkelte kan det allikevel være indisert med angstdempende og søvnfremmende medikamenter over en kort periode.

Hos pasienter med kjent stressrelatert lidelse

Stabilisering og søvn er svært viktig. Vurder å tilby f. eks.:

• Tbl. hydroksyzin (Atarax®) 25–50 mg inntil x 2–3 p.o. (maks dose 100 mg døgnet)
• Tbl. olanzapin (Zyprexa®) 5–10 mg x 1 p.o.
• Tbl. oxazepam (Sobril®) 10–25 mg inntil x 3 p.o.