Diagnostikk og oppfølging av myelomatose, makroglobulinemi (Waldenstrøm), AL-amyloidose og annen monoklonal gammopati.
Risikoevaluering i forhold til fremtidig progresjon av nyoppdaget MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance).
Responsevaluering ved behandling av myelomatose.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum.
Holdbarhet
3 uker ved 2 - 8 °C.
Kan eventuelt fryses ved ≤ - 20 °C. Unngå gjentatt frysing og tining.
Kappa (κ): 4 - 25 mg/L
Lambda (λ): 6 - 27 mg/L
κ/λ-ratio: 0,5 - 1,6
Rikshospitalet og Ullevål, Avdeling for medisinsk biokjemi.
Utføres daglig på hverdager.
Grunnstruktuten av immunglobuliner er satt sammen av to tunge og to lette kjeder. Disse proteinkjedene er kodet fra ulike gener, og normalt produseres det et visst overskudd (ca. 500 mg/døgn hos voksen) av frie lettkjeder i forhold til tungkjeder.
Overskuddet av frie lettkjeder elimineres normalt effektivt via glomerulær filtrasjon i nyrene med påfølgende opptak og nedbrytning i tubulicellene. Normal urin inneholder derfor minimalt med frie lette immunglobulinkjeder. Ved nedsatt nyrefunksjon reduseres den glomerulære filtrasjon, og konsentrasjonen av polyklonale frie lette kjeder i blodet øker. Ved polyklonal økning grunnet nyresvikt vil ratio mellom kappa- og lambda-kjeder oftest være relativt normal, dvs. mindre enn ca. 4. Også polyklonal immunrespons kan gi lett økte konsentrasjoner grunnet økt produksjon av frie lettkjeder.
Ved myelomatose og Waldenstrøms makroglobulinemi foreligger det et stort antall monoklonale plasmaceller/lymfocytter som alle produserer det samme monoklonale immunglobulinet. De fleste av slike maligne gammopatier fremviser overproduksjon av monoklonale frie lette immunglobulinkjeder. Tradisjonelt har disse monoklonale frie lette kjedene blitt påvist i urin som Bence Jones protein.
Høye konsentrasjoner
Høye konsentrasjoner med klart patologisk kappa/lambda-ratio (κ/λ-ratio< ~1/4 eller κ/λ-ratio >~4) ses ved lymfoproliferative sykdommer som myelomatose og Mb Waldenstrøm, men kan også ses ved andre monoklonale gammopatier som MGUS. Kombinasjonen av lymfoproliferativ sykdom og nyresvikt kan gi meget høye konsentrasjoner. Ved lymfoproliferative sykdommer er gjerne den involverte lettkjeden (kappa eller lambda) høy, mens den ikke involverte kan være supprimert eller normal. Ved samtidig nyresvikt kan også ikke-involvert lettkjede være økt.
Noen pasienter med lymfoproliferative sykdommer har normale eller bare lett patologiske verdier.
Moderat forøkte konsentrasjoner av begge lettkjeder med normal eller kun lett patologisk (vanligvis lett økt) kappa/lambda-ratio (κ/λ-ratio< ~4) ses ganske regelmessig ved nyresvikt. Også polyklonal immunrespons kan gi lett økte konsentrasjoner.
Lave konsentrasjoner
Benmargssuppresjon.
Lave konsentrasjoner ses ikke sjelden for den ikke-involverte lettkjede ved lymfoproliferative sykdommer.
Forhold til M-komponent
Ved monoklonale gammopatier med meget høy konsentrasjon av den involverte frie lettkjede kan en i noen tilfeller se den monoklonale frie lettkjede som en topp ved kapillærelektroforese av serum. En slik topp vil regelmessig elektroforetisk kvantiteres som betydelig mindre (opptil 5-10 ganger) enn den tilsvarende konsentrasjonsmålingen av frie kappa eller lambda lettkjeder i serum skulle tilsi. Årsaken til dette er mest sannsynlig at konsentrasjonsmålingen av frie lettkjeder overestimerer det faktiske nivået.
Ullevål: Immunturbidimetri med reagenser fra The Binding Site.
Rikshospitalet: Immunnefelometri med reagenser fra The Binding Site.