Personer som mistenkes å ha vært utsatt for sykdomsfremkallende biologiske agens, skal registreres for å sikre rask oppfølging og ev. oppstart av profylaktisk behandling. Dersom det ikke er et svært stort antall er det naturlig å sende dem til sykehus for registrering og oppstart av posteksponeringsprofylakse eller feberoppfølging.
Pre-eksponeringsprofylakse er vaksinering eller medisinering før forventet eksponering. Dette kan være aktuelt for grupper av helsepersonell eller andre som rykker ut og kan bli eksponert for agens.
Post-eksponeringsprofylakse er vaksinering eller medikamentell behandling etter eksponering, men før sykdomstart. Dette er aktuelt for personer som man mistenker kan ha vært eksponert for bestemte B-agens.
Ciprofloksacin er effektivt mot mange av de bakteriene som er aktuelle ved fortsettlig spredning av B-agens og vil ved ukjent smittestoff kunne være aktuelt som initial post-eksponeringsprofylakse i påvente av endelig identifisering og resistensbestemmelse (alternativt doksycyklin)1. I Norge finnes vaksine mot miltbrann og kopper (FHI), men ikke mot botulisme, tularemi, pest eller VHF. Internasjonalt pågår forskning og vaksineutvikling bl.a. mot ebolavirussykdom, denguevirus (DENV) og Rift Valley fever virus (RVFV).