Sirkulasjonssvikt

Sirkulasjonssvikt er en alvorlig tilstand hvor blodforsyningen til kroppens organer ikke er tilstrekkelig for å dekke cellenes behov. Et eksempel på dette vil være utilstrekkelig mengde blod i sirkulasjon på grunn av postoperativ blødning. Cellenes stoffskifte må da foregå uten oksygen og blir dermed avhengig av anaerob metabolisme med dannelse av laktat som ytterligere forverrer tilstanden. Initialt er følgene reversible, men økende vevsskade medfører etterhvert irreversibelt sjokk. Det er derfor essensielt å oppdage sirkulasjonssvikt tidlig og iverksette hurtige tiltak.

• ↑ Respirasjonsfrekvens
• ↓ Blodtrykk
• ↑ Puls
• Vanligvis kald og klam hud
• Angst, uro, forvirring eller bevisstløshet i alvorlige tilfeller

• Hypovolemisk sjokk: Reduksjon av blodvolumet (blødning, dehydrering,)
• Kardiogent sjokk: Svekkelse av hjertets minuttvolum (hjerteinfarkt, arrytmier)
• Obstruktivt sjokk: Manglende fylning av hjerte (lungeemboli, hjertetamponade)
• Septisk sjokk: Vasodilatasjon sekundært til mikrobiologiske toksiner (i.e gram negativ sepsis)
• Anafylaktisk sjokk: Vasodilatasjon pga. akutt allergisk reaksjon (antibiotika, rtgkontrastmidler, anestesi)
• Nevrogent sjokk: Vasodilatasjon pga. akutte endringer i det autonome nervesystemet (ryggmargsskader, hodeskader)

• Hurtig avklaring av årsaken til sirkulasjonssvikt: Aktuelle undersøkelser må være målrettede etter sykehistorien og det kliniske bilde hos den enkelte pasient. En må tilstrebe å finne årsak så raskt som mulig slik at en kan iverksette målrettede tiltak.

• Bakgrunn og sykehistorie: Nylig operasjon? URS (gir oftest septisk sjokk), nyrereseksjon (oftest hypovolemisk sjokk).

• Klinikk: Brystsmerter eller hjertebank (kardiogent sjokk). Dominerende tungpust og respirasjonsavhengige smerter (lungeemboli, lungeødem, pneumoni)

• Vitale parametre: BT, puls, RF, metning og temperatur. Lavt BT er felles for alle typer sirkulasjonssvik. Febrilia taler for septisk sjokk. Kompensatorisk tachycardi er normalt ved sirkulasjonssvikt, men ved uttalt tachycardi eller uregelmessig puls må en vurdere arrytmier.

• Blodgass: pO₂, pCO₂, Hb, laktat, pH, Kalium. Normal Hb utelukker ikke hypovolemisk sjokk pga akutt blødning. Lav pO₂ og lav pCO₂ kan gi mistanke om lungeemboli. Forhøyet laktat ses ved alle årsaker til sirkulasjonssvikt. Forhøyet kalium tilkommer pga. frigjøring av intracellulær kalium fra skadde celler.

• EKG: Ved mistanke om kardiogent sjokk. STEMI eller arrytmier?

• Blodkultur og baktus: Ved tegn til samtidig infeksjon. Skal tas før oppstart av antibiotika!

• CT: Hos stabile pasienter kan en ta akutt CT for avklaring av årsak. Hos ustabile pasienter, dvs klinisk mistanke om sirkulasjonssvikt pga pågående blødning etter nyrereseksjon, bør en ikke forsinke behandlingen med CT. Disse pasienten må transfunderes og tas direkte til intervensjon

Akutte tiltak på sengepost

• Luftveier: Hos bevisstløse pasienter må en sikre frie luftveier
• Sjokkleie: Sengen tippes slik at pasientens underekstremiteter er høyere enn hodet.
• Oksygen: Tilstreb pO₂ > 95% ( > 90% hos KOLS-pasienter)
• Væskeresuscitering: Væskestøt 30 ml/kg med Ringer (2000-2500 ml).
• Transfusjoner: Ved mistanke om hypovolemisk sjokk pga pågående blødning skal pasienten transfunderes med blodkomponenter eller fullblod og ikke krystalloider
• Anafylaksi: Adrenalin 0,5 mg im, dekslorfeniramin 10 mg im og Solu-Cortef 200 mg iv over 30 sekunder

Urologisk bakvakt og intensivvakt (972548) skal kontaktes

Fagspesifikke vakter skal i tillegg kontaktes: Ved hypovolemisk blødningssjokk eller obstruert urosepsis må en kontakte intervensjonsradiolog. Ved kardiogent sjokk må en kontakte vakthavende kardiolog.

Spesifikk behandling av de forskjellige variantene av sirkulasjonssvikt er utfordrende og må rettes mot årsaken til svikten hos den enkelte pasient. Behandlingen foregår best ved intensivavdelinger og terskelen er svært lav for overflytting dit

• Etter initiell behandling er gjennomført (coiling eller avlastende PP-kateter) overvåkes pasientene videre ved intensivavdeling
• Pasientene trenger kontinuerlig overvåking med registrering av BT, temperatur, urinproduksjon, blodgass og nøyaktig væskeregnskap
• De er ofte avhengige av vasoaktive medikamenter (adrenalin, vasopressin, dobutamin) for å opprettholde tilstrekkelig sirkulasjon
• Når pasientene er stabile og opprettholder normal sirkulasjon uten støtte av vasoaktive medikamenter overflyttes de tilbake til urologisk sengepost for videre behandling. Dette skal foregå etter avtale mellom intensivlege og vakthavende urolog