Epifysiolysis capitis femoris

Separasjon (glidning) i fysen mellom epifysen og metafysen i collum femoris som opptrer hyppigst i vekstspurten. Hormonforstyrrelser og overvekt er disponerende fatorer. Det er viktig med rask diagnose og behandling for å redusere risikoen for økt glidning.

Smerter i hoften og/eller i kneet. Husk å undersøke hoften på alle med distale lårsmerter/knesmerter. Spesielt bemerkes manglende innadrotasjon og økt utadrotasjon i hoften. De fleste pasientene har ved første konsultasjon hatt sine symptomer i mer enn 3 uker (kronisk glidning). Noen har hatt intermitterende halting i flere mnd. og opplever plutselig forverring av symptomene (akutt på kronisk glidning). Andre kommer akutt etter et traume (akutt glidning). Glidningene kan betegnes som stabile eller ustabile ettersom barnet kan belaste eller ikke (med/uten krykker). Ca. 15- 20% har ved første legekontakt røntgenologisk sett bilateral glidning selv om de ofte bare har unilaterale symptomer.

Rtg. bekken, front og Lauenstein begge hofter med 25º skråpute. På AP-projeksjonen ser en ofte en fortykket, uregelmessig fyse. På lateralprojeksjonen kan man vel 3 uker etter symptomdebut se påleiring av ben på metafysens fremre del mot fysen og en avrunding av den bakre del av metafysen.

Det er viktig med god lateralprojeksjon da dette ofte viser små glidninger som ikke er synlig på AP.

Klines linje: En linje langs kraniale begrensning av collum skal fortsette inn i epifysen. Dersom hele epifysen ligger kaudalt/medialt for linjen foreligger glidning.

Klines linje

Siden det er få pasienter per år ved vårt sykehus, har vi besluttet at pasienter med epifysiolyse i hoften skal behandles ved Rikshospitalet.

Ca. 40% (10-80%) får før eller siden kontralateral epifysiolyse, men ved vår avdeling gjøres ikke profylaktisk nagling. Unntak kan ev. overveies ved overvekt, jenter > 10 år / gutter > 12 år. Man skal ikke gjøre forsøk på verken lukket eller åpen reposisjon unntatt i de meget sjeldne tilfellene hvor det foreligger akutt eller akutt på kronisk glidning > 50-60º eller hvor epi- og metafysen helt har skilt lag f.eks. ved høyenergitraume.

Hvis barnet av en eller annen grunn må behandles ved Ullevål, er behandlingsstrategien slik:

Barneortoped tilkalles ved stor glidning. Leiring på strekkebord, skal skje skånsomt. operatøren må være med ved leiringen. Vanlig prosedyre er at man gjør fiksasjon in situ med en, sjeldent to, Olmed-skruer med korte gjenger. Hvis én skrue brukes, skal denne plasseres sentralt i begge plan. Stillingen kontrolleres ved gjennomlysning i 360°. Alle gjenger skal stå i epifysen. Ved svært ustabil situasjon og stort barn, kan en bruke to skruer. Disse skal plasseres slik at de har maksimal avstand med samtidig godt tak i epifysen. Siden glidningen alltid skjer ved at epifysen glir bakover, må en beregne entringsstedet for ledepinnen mye mer ventralt enn det som er vanlig ved colli femorisnagling. Ved innsettelse av ledepinnen, skal denne ikke krysse caputs sirkumferens da dette kan gi bruskskade og det har forekommet at pinnen har gått inn i bekkenet. Ledepinnen bør ikke krysses flere ganger over fysen. En bør gjenge til så vidt over fysen, fordi en ellers kan komme til å dytte epifysen fra seg når en skrur inn skruen. Skruen skal stå opp mot det subchondrale ben, men må ikke penetrere brusken. Skruen må ikke være for kort (distale skrueende skal være 1 cm utenfor laterale cortex på femur) siden collum fortsetter å vokse.

Barn som er i vekstens sluttfase, kan få skruer med normale gjenger for å lukke fysen.

Postoperativt kontaktbelastning (10-15 kg) med krykker i ca. to mnd. ved større glidninger. Ca. 6 uker ved mindre glidninger.

Kontroll med rtg. (begge plan) etter 6-8 uker og ny kontroll etter 3-4 mnd.

Rtg. kontroll av begge hofter hvis barnet har symptomer fra kontralaterale hofte (spør spesifikt etter lignende symptomer). Rutinekontroll etter 1 og eventuelt 2 år. Kontralateral epifysiolyse skjer gjennomsnittlig innen 1-2 år etter den første glidningen og de fleste er asymptomatiske. Ved røntgenologisk påvist minimal glidning, ev. uten symptomer, skal hoften nagles in situ for å unngå ytterligere glidning. Skruen fjernes normalt ikke.

Komplikasjonsraten er liten forutsatt at skruen plasseres korrekt. Det kan imidlertid inntreffe alvorlige komplikasjoner som chondrolyse og caputnekrose, særlig ved større glidninger og ved forsøk på peroperativ reposisjon. Langtidsprognosen er ganske god, særlig for kroniske og stabile tilfeller. Pasientenes bevegelsesinnskrenkning bedrer seg oftest med årene ettersom caput remodelleres, men de fleste får en grad av redusert innadrotasjon. Utvikling av CAM-deformitet og senere FAI er ikke sjelden. Ca 25% utvikler artrose og ca. 15% kan ende opp med THR som voksen.

En svensk studie påviste i 2020 at SCFE-pasienter har større risiko enn en kontrollgruppe for senere overvekt, hypotyroidisme og de har en alderskontrollert overdødelighet.