Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Karbamid (urinstoff), U

Sist oppdatert: 12.11.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Se også Karbamid (urinstoff), P.

Karbamid er den viktigste ekskresjonsformen for nitrogen ved nedbrytning av aminosyrer. Mer enn 90 % av karbamid utskilles via nyrene, resten skilles ut via GI-traktus og hud. Karbamid filtreres fritt i nyrenes glomeruli og diffunderer delvis tilbake til interstitiet og videre tilbake til plasma (ingen reabsorpsjon eller sekresjon) (1). Utskillelsen av karbamid øker med økende diurese og synker ved lav diurese/oliguri.

Indikasjoner 

Vurdering av endringer i protein- og aminosyreomsetningen. Har liten plass i klinisk diagnostikk og behandling, men gir en pekepinn på samlet nitrogenbalanse og kan brukes som retningslinje i behandling med parenteral ernæring (1).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelser
Instruer om korrekt samling av døgnurin: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden må blandes godt og volumet noteres på rekvisisjonen. 5 mL tas ut til analyse.


Prøvetaking
5 mL av en godt blandet døgnurin. Oppbevares ved 4 °C i samleperioden. Oppgi døgndiurese!

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: 330-580 mmol/døgn (2).

Tolkning 

Høye verdier sees ved økt produksjon av karbamid.

 

Lave verdier sees ved redusert produksjon og ved redusert ekskresjon. Se også Karbamid (urinstoff), P (Tolkning).

Analytisk og biologisk variasjon 

Intraindividuell biologisk variasjon: 17,4 % (3)
Analytisk variasjon: 3,5 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 17,7 %

 

Tallet for analytisk variasjon er en variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager til måneder. Ulike laboratorium kan ha ulike verdier.

 

Nb 

Oppgi døgndiurese!

Referanser 

  1. Rifai N, Horvath AR, Wittwer CT. Tietz Textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 6.utg.St Louis;Elsevier Saunders;2018.
  2. Nilsson-Ehle P, Söderlund MB, Theodorsson E. Laurells klinisk kemi i praktisk medicin. 9.utg.Lund: Studentlitteratur; 2012
  3. https://www.westgard.com/biodatabase1.htm