Hovedgrupper av biologiske hendelser

En biologisk hendelse er en situasjon med mistenkt eller bekreftet menneskelig eksponering for et biologisk agens, der håndteringen krever ekstraordinær innsats og beredskap. Biologiske hendelser kan skyldes naturlig smitte, uhell ved arbeid med biologisk agens (f.eks. laboratoriesmitte) eller tilsiktet spredning (bioterror eller biologisk krigføring). Kontakt med spesialisthelsetjenesten vil ofte være nødvendig for å kunne gjennomføre dekontaminering, smittevern, transport, prøvetaking, diagnostikk, pre- og posteksponeringsprofylakse og behandling. To hovedgrupper av biologiske hendelser omtales her: hendelser med naturlig smitte (Hovedgrupper av biologiske hendelser (Naturlig smitte mellom organismer, mennesker og dyr) og hendelser som er et resultat av uhell og tilsiktet spredning av B-agens (Hovedgrupper av biologiske hendelser (Uhell og villet spredning av B-agens i pulver, aerosol, mat eller drikke).

De aller fleste B-hendelser skyldes direkte kontakt med smittede mennesker eller dyr, eller kontakt med biologisk materiale fra disse. Symptombildet vil ofte gi mistanke om hvilken type biologisk agens man står ovenfor (se tabell 13). Pasienthåndtering kan kreve ulike beskyttelsestiltak for hhv. høyrisikosmitte (f.eks. ved kopper12, viral hemoragisk feber (VHF), luftsmitte (f.eks. ved MERS3), kontaktsmitte (f.eks. ved shigella4) eller basale smittevernrutiner (f.eks. ved tularemi5 og botulisme6) (se tabell 13 og Beskyttelse ved kontakt-, luft- og høyrisikosmitte. Isolering.).

Varslingsplikt for helsepersonell og andre myndigheter

Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av visse definerte alvorlige smittsomme sykdommer har varslingsplikt etter Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften)7 og skal varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen, skal Folkehelseinstituttet varsles. Varslingsplikt gjelder også ved utbrudd av smittsom sykdom og mistanke om bioterror. I disse tilfellene skal alltid kommunelegen og Folkehelseinstituttet varsles, og i visse situasjoner også andre myndigheter. I tillegg sier IHR-forskriften8 kap. 2, § 4 at lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som ikke allerede er varslet etter varslingsbestemmelsene i MSIS-forskriften, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart skal varsle kommunelegen. Tjenestemenn ved politiet, tollvesenet og havnevesen, på flyplasser, i Mattilsynet, Forsvaret og Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt umiddelbart varsle kommunelegen. Dersom det ikke er mulig å varsle kommunelegen, skal FHI varsles direkte (tlf. 21 07 63 48). Kommunelegen skal varsle Fylkesmannen og FHI.

Alvorlige laboratorieuhell eller villet spredning av B-agens skjer ytterst sjelden. Symptomer på sykdom vil da oftest være forsinket og oppstå flere timer eller dager etter eksponeringen (inkubasjonstid). Toksiner kan imidlertid medføre sykdom etter kort tid; ved matinntak ned mot 30 minutter, ved botulisme ned mot 2 timer6, mens øvrige agens vanligvis tar mer enn ett døgn (se tabell 13 nedenfor). Håndtering av slike situasjoner kan inkludere dekontaminering/ desinfeksjon (alltid ved tidlig mistanke om kontaminering av hud/klær/ slimhinner), antibiotika, antiviralia, spesifikke antistoffer (inkludert antitoksiner) og/eller vaksiner (se Oversikt – aktuelle sykdommer/B-agens, behandling ).

Mistanke om villet spredning av et biologisk agens på et skade- eller hendelsessted baseres på en politifaglig vurdering av lokalisasjon, omstendigheter og observasjon av pulver eller aerosolspredning. Påvisning av slike agens kan være tidkrevende, og kommersielle håndholdte biodetektorer9 kan bare i liten grad supplere gode laboratorieanalyser. I de fleste tilfellene vil det aktuelle pulveret vise seg å være ufarlig.

Om pulverpakkehendelser (pulverbrev)

• Se eget avsnitt under Risikovurdering, deteksjon, prøvetaking, farlig gods om «Håndtering av pulverpakkehendelser (pulverbrev)». Husk at kjemiske og radioaktive stoffer kan kombineres med B-agens i pulver- og aerosol. Dette stiller egne krav til analyse og håndtering (se avsnitt under Risikovurdering, deteksjon, prøvetaking, farlig gods om «Prøvetaking på skade- eller hendelsessted (miljøprøver)».

• B-agens som kan være aktuelle i forbindelse med pulver- eller aerosolhendelser er blant annet: Miltbrannsporer (Bacillus anthracis)10, botulinumtoksin6, pestbakterier (Yersinia pestis)11, harepestbakterier (Francisella tularensis type A/B)12, koppevirus1, brucellabakterier (Brucella melitensis, Brucella spp.)13, Burkholderia mallei-bakterier (kan gi snive)14, Eastern equine encephalitis virus (EEEV) og Western equine encephalitis virus (WEEV) (kan gi virale encefalitter)15 og flere andre mikroorganismer.

Hvis bioterror mistenkes skal det iht. MSIS-forskriften alltid varsles, uavhengig av type agens

• Ring både kommunelege og FHI smittevernvakt (tlf. 21 07 63 48), i tillegg til CBRNE-senteret og sykehusets egen smittevernoverlege (se også tabell, se avsnitt om «Tiltak ved mistanke om smitteeksponering eller bekreftet sykdom» under Biologiske hendelser – vurderinger og tiltak).
• Legers meldeplikt om smittsom sykdom i gruppe A eller B (MSIS-forskriften § 2-1) gjelder uten hensyn til taushetsplikt for opplysninger som nevnes i forskriftens § 1-7, jf. § 2-2. Leger som mistenker/ påviser tilfeller av smittsomme sykdommer som kan skyldes overlagt spredning av smittestoffer, skal varsle kommunelegen, Fylkesmannen og Folkehelseinstituttet (§ 3-5).