Miljøterapi ved uro, aggresjon og utagering

Gode miljøterapeutiske tiltak ved uro, aggresjon og utaggering forutsetter ofte at personalet forstår hva som kan ligge bak aggressiv atferd for å kunne møte pasienten på en konstruktiv og beroligende måte. Å redusere uro og aggresjon handler bla om å unngå et destruktivt samspill, gi god behandling og legge til rette for et helsevesen som skal være trygt for både pasienten og helserpersonell.

Tiltak som kan deeskalere en situasjon kan være:

• Observerende venting - vurdere graden av aggresjon, uro og irritabilitet under samtale og observasjon av pasienten.
• Trygge rammer for samtale (egnet sted, nok personal tilstede, bruk av alarm, ingen løse tilstander, holde avstand, ha utvei).
• Beroligelse (når det passer).
• Forhandling.
• Omformulering.
• Ikke-konfronterende grensesetting.
• Humor.
• Distrahering/ bytte av personal.
• Vise empati.
• Identifisere pasientens behov.

All bruk av deeskalering bør ledsages av empati og medfølelse. Pasienten bør beroliges med at han/hun er i trygghet, at de ansatte prøver å gjøre det som er best for vedkommende og at begrensninger som legges på pasientens atferd verken er vilkårlig eller ondsinnet ment. Arbeidet med å redusere vold er komplekst og må tilnærmes fra flere hold. En av de viktigste forutsetningene for å få dette til er å øke kvaliteten på det daglige samspillet mellom pasient og personal, og å legge til rette for at tjenestetilbudet skaper minst mulig grad av krenkelse og avmakt for den som mottar hjelpen.

Følgende verktøy kan være nyttig:

• Voldsrisiko sjekkliste -10 (V-risk 10), gir en samlet vurdering basert på klinisk skjønn.
• Voldsforebyggende samtale. Samarbeidsdialog sammen med pasient.
• Brøset Violence Checklist (BVC), registrer endring i atferd med risiko for utagering.

Se for øvrig Om miljøterapi.