Proksimale hamstringsrupturer

Sist oppdatert: 23.05.2023
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfattere: Max Temmesfeld, Rune B. Jakobsen, Sjur Oppebøen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Proksimal hamstringsruptur S 76.3

Skademekanisme/bakgrunn 

Skaden er vanligst i aldersklassen 45-59 år. Hos middelaldrende er det typisk med fall med hyperfleksjon i hoften og ekstendert kne, et klassisk eksempel er å skli på glatt underlag. Hos yngre er et klassisk eksempel vannski. Pasienten kjenner umiddelbare smerter bak i låret og har noen ganger hørt et «pop» og kjent at noe «røk».

 

Hamstringsenene utspringer fra tuber ischii. Mm. semitendinosus og biceps femoris danner en felles innfestning (conjoint tendon) med semitendinosus medialt og biceps lateralt. Lateralt og anteriort /under conjoint tendon fester semimembranosus vifteformet. Alle er innervert av n. ischiadicus, som løper umiddelbart lateralt. Musklene virker over hofte- og kneledd og bidrar til hofteekstensjon og knefleksjon.

Kliniske funn 

  • Undersøkelsen foretas i mageleie
  • Palpasjonsømhet proksimale bakre lår, rett under gluteusfolden
  • Hematom som utvikler seg over 1-2 dager og følger tyngdekraften ned til kneet
  • Søkk proksimalt opp mot tuber ischii (ikke alltid mulig å palpere)
  • Smerter og kraftsvikt ved isometrisk krafttesting for fleksjon i kneet. Kraftsvikten er som regel mest uttalt ved ca. 20 grader fleksjon. Forsøk å palpere muskelkontraksjonen. Sammenlign med frisk side.
  • Isjiasfenomener i form av parestesier kan forekomme. Dropfot er beskrevet men sjeldent.

Radiologiske undersøkelser 

Røntgen bekken

Hos yngre hvor benete avulsjoner kan forekomme

 

MR bekken/lår innen 3-5 dager

Gullstandard og nødvendig for å stille operasjonsindikasjon. Be om beskrivelse av retraksjon i centimeter og om det foreligger ruptur av alle tre sener i rekvisisjonen. Sørg for at pas. MR følges opp, evt. følg opp selv.

Behandling 

Konservativ behandling

Avlastning med krykker i 1-2 uker, deretter gradvis økende belastning. Ved manglende fremgang etter 3-4 uker kan fysioterapi være aktuelt for aktive pasienter

  • Partielle skader, der conjoint tendon er intakt eller der skaden sitter i muskelseneovergang
  • Komplette rupturer der pasienten ikke ønsker operasjon, retraksjon < 2 cm eller der en totalvurdering tilsier at man ikke bør operere.

 

Operasjonsindikasjon

Reinsersjon av seneendene ved

  • Komplette rupturer med >2 cm retraksjon av minst 2 av 3 sener anbefales operert
  • Høyt aktivitetsnivå, lite komorbiditet og alder under 50 styrker indikasjonen
  • Operasjon helst innen to (-tre) uker som inneliggende pasient. Vanlig liggetid er ca. 2-3 dager.

Prosedyrekoder  

Reiserering av hamtringssene NFL49

Grønnskjema 

  • Mageleie
  • Tromboseprofylakse
  • A.b. profylakse

Operasjonsteknikk 

  • Generell eller spinal anestesi. Cefalotin 2g i.v. hvert 90. minutt inntil inngrepets avslutning. Mageleie med «pøll» under affisert ankel. Dekning med drape (Ioban).
  • Horisontal incisjon i glutealfolden eller longitudinell incisjon fra glutealfolden og distalt. Gluteus løftes frem med hake evt. bred Hohmanns hake over tuber. Ved forsinket operasjon må man ofte gjøre enevrolyse av n. ischiadicus.
  • Senestumpen identifiseres og festes tilbake til footprint, vanligvis med 2stk dobbeltladete suturankere am. Krakow (Corkscrew 5 x 15.5 med Tiger-/Fiberwire). Bruk helst en ikke-skjærende løs nål

 

NB! Nervus ischiadicus ligger ofte svært tett mot senene

Oppfølging 

Fragmin 5000IE x1 tom. 10 dager etter utskrivelse. Fysio tilsyn på post daglig.

 

Første 6 uker: Gå med krykker og korte skritt umiddelbart. Bruke frisk side opp i trapp og syk side først ned i trapp. Unngå å sitte mot operert side. Ikke flektere over 60 grader i hoften med samtidig ekstendert kne. Daglige øvelser med passiv full fleksjon i kneet i mageleie. Askling et al, 2013 gir en god veiledning for pasienter og fysioterapeuter og kan med fordel skrives ut til pasienten. Pasienten bør tidlig ta kontakt med fysioterapeut eksternt for hjelp til aktiv rehabilitering.

 

Fra 6 uker: Gradvis økende belastning. Ingen spenst eller eksplosive øvelser før 4-6 måneder.

 

Kontroller

  • Konservativ behandling: Ingen rutinekontroller nødvendig. Pasienten bes oppsøke fysioterapeut ved manglende fremgang etter fire uker.
  • Operativ behandling: Kontroll hos operatør etter 12 uker

Prognose 

Selv ved god aktiv rehabilitering forvente minst 5-6 måneder før fullstendig rehabilitering.