Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Albumin, P

Sist oppdatert: 19.11.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Albumin utgjør omkring 60 % av proteinet i plasma. Det produseres i levercellene, ca. 12–25 g pr. døgn hos friske unge voksne. Ved økte behov kan produksjonen minst fordobles. Voksne personer har ca. 140 g albumin i plasma og ca. 180 g i vevsvæske. Halveringstiden for albumin i plasma er 15–19 dager, og det meste blir nedbrutt av endotelceller. Proteinet har to hovedfunksjoner: Det er et transportprotein for bl.a. fettsyrer og andre lipider, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, tyroksin, trijodtyronin og legemidler, og det står for 80 % av det kolloidosmotiske trykket i plasma som er en viktig faktor for vannbalansen mellom plasma og vevsvæske. Når albuminkonsentrasjonen i plasma synker, faller også konsentrasjonen i vevsvæsken. Derfor sees som regel ikke ødemer før albuminkonsentrasjonen i plasma er under 20 g/L.

Indikasjoner 

Utredning og kontroll av tilstander med forstyrret proteinsyntese eller unormale proteintap. Vurdering av væskebalansen. Utredning ved ødem av ukjent årsak. Tilleggsundersøkelse ved analyse av albuminbundne komponenter, for eksempel Kalsium, P.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Plasma eller serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe g/L Ref.
0–14 d 33 – 45 1
15 d–< 1 år

33 – 47

1
1–7 år 38 – 47 1
8–14 år 41 – 48 1
15–17 år, kvinner 40 – 49 1
15–17 år, menn 41 – 51 1
18–39 år 36 – 48

2

40–69 år 36 – 45

2

> 69 år 34 – 45

2

 

Kommentarer til referanseområdene
Referanseområdene for albumin (bromkreosolgrønn) for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år (1). Referanseområdene for voksne er hentet fra NORIP (2). Gravide har lavere verdier pga. hemodilusjon, og en kan se ca. 10 % lavere verdier hos sengeliggende.

Figuren er gjengitt fra https://caliper.research.sickkids.ca/#/ med tillatelse.

Tolkning 

Høye verdier sees ved akutt dehydrering.

 

Lave verdier forekommer ved en rekke tilstander:

  • Redusert syntese: Levercelleskade, malnutrisjon, malabsorpsjon og akuttfaserespons.
  • Økt nedbrytning: Inflammasjoner.
  • Lekkasje til ekstravaskulært rom: Brannskader, sjokk og ascites.
  • Økt tap: Glomerulonefritt, preeklampsi, proteintapende tarmsykdommer og brannskade.
  • Overhydrering: Overbehandling med intravenøse væsker.

 

Uttalt reduserte verdier, under 25 g/L, sees i første rekke ved indre eller ytre tap. Moderat reduserte verdier, ned mot 25 g/L, er typisk ved inflammasjon, dårlig ernæringstilstand og væskeretensjon.

 

Metastaserende kreftsykdommer gir redusert albumin. Ved konstriktiv perikarditt kan man se uttalt hypoalbuminemi.

 

Feilkilder

Langvarig bruk av venøs stase i forbindelse med prøvetaking kan øke p-albumin med 3–15 % (3).

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk og biologisk variasjon
Analytisk variasjon: 2,5 % ved 49 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 3,2 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 4,1 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Referanser 

  1. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MC, Daly CH, Brinc D, Venner AA et al. Closing the Gaps in Pediatric Laboratory Reference Intervals: A CALIPER Database of 40 Biochemical Markers in a Healthy and Multiethnic Population of Children Clinical Chemistry 2012;8:5 854–868. PubMed PMID 22371482, [Metode: Abbott Architect], https://caliper.research.sickkids.ca/#/.
  2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A et al. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84. PubMed PMID: 15223694.
  3. Lippi G, Salvagno GL, Montagnana M, Brocco G, Guidi GC. Influence of short-term venous stasis on clinical chemistry testing. Clin Chem Lab Med. 2005;43(8):869-75. PubMed PMID: 16201899.