Tiltak ved østrogenmangel-symptomer etter brystkreft

Tiltak ved østrogenmangel-symptomer etter brystkreft

Sist oppdatert: 02.07.2024
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Det finnes både naturlige østrogener (østradiol, østriol, østron og equint østrogen), syntetiske østrogener (ethinyløstradiol, etifollin, tibolon) og fytoøstrogener (isoflavoner, lignaner). I Europa benyttes hovedsakelig østradiol, mens det i USA nesten bare benyttes equint østrogen. Dette gjør det vanskelig å sammenligne europeiske og amerikanske studier.

Østrogen kan ha generelt gunstige effekter på hetetokter, osteoporose, sentralnervøst utløste symptomer og atrofi av slimhinner, hud og hår, men også lokalt virkende effekter på tørre slimhinner i vagina og atrofi av slimhinnen. Østrogen kan gis per os, transkutant eller lokalt i form av krem eller stikkpiller.

Ved spontan eller medikamentell indusert menopause vil flertallet av kvinner få plager som hetetokter og nattesvette. Årsaken er fall i østrogenproduksjonen. Behandling med østrogen­preparater kan være effektivt, men er forbundet med økt risiko for brystkreft­utvikling. Women’s Health Initiative Study og Million Women Study fra 2002 viste signifikant økt risiko for utvikling av brystkreft ved bruk av østrogen kombinert med gestagen for perimenopausalt besvær (Beral, 2003; Rossouw et al., 2002). Bruk av bare østrogen viste derimot ikke økt risiko (Chlebowski et al., 2015; Luck & Roche, 2002). Studien resulterte i at hormonforbruket i verden ble redusert til en tredjedel. Imidlertid var gjennom­snitts­alder for oppstart av hormonterapi i denne studien 63 år og østrogenet var ikke det som ble brukt i Norge og Europa. En oppfølgningsstudie av WHI-studien viste at brystkreftdødelig­heten var redusert 18 år etter studiestart (Manson et al., 2017). Rundt 170.000 norske kvinner benyttet menopausal hormonterapi før 2002, mens det i 2016 bare var om lag 50.000 kvinner som benyttet det for å lette plager i forbindelse med overgangsalderen (resultater fra Folkehelse­instituttet, referert til i Eriksen et al. 2018 (Eriksen, Moen, & Iversen, 2018)). Nye studier viser at menopausal hormon­behandling med oppstart før 60 års alder og varighet inntil fem år, overveiende har positive helse-effekter (Eriksen et al., 2018). Det er også slik at hormonterapi har positive virkninger på livskvalitet med mindre hetetokter, bedre søvn og seksualfunksjon. Ved spontan menopause, vil de vasomotoriske symptomene vanligvis begynne å avta etter ca. 12 måneder.

Ved kirurgisk, radiologisk eller medikamentell ovarie-ablasjon inntrer menopausen akutt, noe som ofte bevirker kraftigere bivirkninger enn dem man får ved naturlig menopause, der østrogen­nivåene faller suksessivt. Man har ikke data som viser hvorvidt plagene ved artifisiell menopause i snitt varer lengre eller kortere enn ved naturlig overgangsalder. Et annet symptom på østrogenmangel kan være redusert libido.

  • Gå til avsnitt
  • Lukk