Oppfølging av medisinske problemstillinger
Dystoni og autonom dysregulering
Hormonelle avvik
Se Hormonelle avvik.
Epilepsi
Ved behov for EEG må barnet henvises akuttsykehus (barneavdeling OUS eller ved andre HF). Se også Forebygging og behandling av medisinske komplikasjoner.
Øket intrakranielt trykk
Tegn på økt intrakranielt trykk kan være tiltagende forvirring og økende trettbarhet i tillegg til hodepine, påvirket pupille etc. Det bør utelukkes shuntsvikt og ny cerebral hendelse (blødning, vasospasme, infarkt etc).
Hydrocefalus kan utvikle seg subakutt (særlig kjent hos voksne pasienter) i re-/habiliteringsfasen etter TBI. Forandringer i nevrologisk status eller atferdsforandringer eller bevissthetsforandringer vil derfor ofte kreve videre utredning og bildediagnostikk [1, 2].
Ved behov for billeddiagnostikk (CT) må barnet henvises akuttsykehus (se også Forebygging og behandling av medisinske komplikasjoner.
Ernæring – underernæring og overvekt
Ernæringsstatus kartlegges med høyde, vekt, KMI, som føres på percentilkurver. Det bør måles ukentlig vekt. Ved ernæringsmessig risiko eller ved behov føres kostregistrering/drikkeliste over 3 dager. KEF følger opp barnet ved behov (vurdert av lege). Nasogastrisk sonde seponeres så snart som mulig. Ved vedvarende behov for ernæring via sonde henvises barnet til PEG/gastrostomi. Der behov for PEG/gastrostomi er kjent før overflytting til fase 3 bør dette være avklart før overflytting. ved akuttsykehus (fase 1 og 2, se også Ernæring og svelgfunksjon og Svelgefunksjon og dysfagi under).
Svelgefunksjon og dysfagi
Spiseobservasjon gjennomføres ved logoped ved mistanke om dysfagi. Videofluoroskopi (dynamisk svelgerøntgen) gjennomføres ved behov og mistanke om orofaryngeal dysfagi. Ved stadfestet dysfagi utarbeider logoped et individuelt tilpasset treningsopplegg som kan inkludere orofacial stimulering, svelgetreing eller spisetrening (se også Ernæring og svelgfunksjon)
Spastisitet
Spastisitet er et av de motoriske symptomene som ofte forekommer ved EHS. Grad av spastisitet vurderes i tett dialog mellom fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Ved behov henvises pasienten til spastisitetsklinikk for vurdering av behandlingstiltak, inkl. injeksjon med botulinumtoksin type A (BTX-A). Hvileortoser tilpasses ved behov (se Motorisk funksjon i akuttfasen og Motorikk – fase 4 (Motorisk trening og behandling)
