Svulstrettet behandling ved tilbakefall eller gjenvekst av hjernesvulst avhenger blant annet av hvilken type hjernesvulst det dreier seg om, tidligere gjennomgått behandling, gjenværende behandlingsopsjoner, funsjonsnivå og sykdomsutbredelse. Det vises til handlingsprogrammene for de enkelte svulst­typene (Diffuse gliomer, Hypofyseadenomer og Meningeomer) for detaljer. Her gis en kortfattet og mer generell redegjørelse.

Ved tilbakefall av hjernesvulst kan svulstrettet behandling i form av ny operasjon, strålebehandling (konvensjonell/fraksjonert eller stereotaktisk), kjemoterapi og/eller annen medikamentell behandling være aktuelt. Det bør også vurderes om pasienten er aktuell for inklusjon i klinisk studie. Ofte er pasientens tilstand preget av både sykdom og tidligere gjennomgått behandling, og mange har redusert funksjonsnivå. Da vil behandlingen i større grad ha et palliativt og individuelt preg. Spesielt bør man ved kort intervall mellom primærbehandling og tilbakefall nøye vurdere nytten av videre svulstrettet behandling.

For å vurdere pasientens livskvalitet gjøres en helhetlig evaluering av symptomer, nevrologisk status, allmenntilstand, funksjonsnivå og glukokortikoiddose. Det er fortrinnsvis pasienter med god allmenntilstand som er tjent med nevro­kirurgisk eller onkologisk behandling i residivsituasjon. Pasienter i god allmenntilstand bør som hovedregel diskuteres i MDT. Det bør ved behov forsøkes behandling med glukokortikoider for å vurdere hvor god allmenntilstand og hvor høyt funksjonsnivå som kan oppnås. For pasienter i redusert funksjonsnivå, eller der det ikke ligger til rette for svulstrettet behandling, vil det i residivsituasjon være mest aktuelt med lindrende behandling og støttebehandling.