Kortvarig bevissthetstap pga redusert blod- eller oksygentilførsel til hjernen. Kan forårsakes av en rekke sykdommer, og kan representere alt fra normale fysiologiske reaksjoner til alvorlige tilstander. Som legevaktslege er hovedoppgaven å kunne skille disse forskjellige tilstandene.

VANLIGE, LITE ALVORLIGE ÅRSAKER

• Vasovagal synkope. Absolutt vanligste årsak til synkope, særlig hos yngre. Pasienten har vanligvis forutgående varselsymptomer i form av kaldsvette, blekhet, øresus, kvalme, synsforstyrrelse. Ses hyppig etter akutte smerter eller ubehagelige opplevelser. Hos eldre ofte miksjonsrelatert. Pasienten kan ha hatt rykninger i kroppen, men sjelden kramper. Det kan også være urinavgang.
• Ortostatisk hypotensjon. Skjer når pasienten reiser seg. Hyppig hos eldre. Definisjon: Systolisk BT-fall på mer enn 20 mmHg målt etter 1 minutt i stående stilling, samtidig økning i pulsfrekvens med 10-20 slag pr minutt.
• Medikamentutløst synkope. Nitrater vanlig årsak.
• Psykogen synkope, hyperventilering. I forbindelse med psykisk belastende situasjon. Skjer oftest når andre er til stede. Kan ha teatralsk preg. Pasienten kan knipe igjen øynene når man forsøker åpne dem (bulbus ruller oppover).

ALVORLIGE ÅRSAKER SOM SKAL UTELUKKES

• Kardiale årsaker: Arytmi, aortastenose, hjerteinfarkt, lungeemboli, aortadisseksjon, hjertesvikt, myokarditt. Mistenkes ved synkope i liggende eller sittende stilling. Kommer gjerne uten forvarsel eller under fysisk aktivitet.
• Cerebrale årsaker: Epilepsi/krampeanfall: postiktal, vannavgang, tungebitt? Cerebral ischemi/ TIA/ apopleksi/ subaraknoidalblødning: nevrologiske utfall? Hodepine? Nakkestivhet? Mistenkes ved synkope over 5 minutters varighet. 
• Metabolske årsaker:  Hypoglykemi ved diabetes, Addisons sykdom. Medaljong rundt halsen?
• Annet som bør utelukkes: Infeksjon, anemi, dehydrering, rus, hodetraume (commotio, intracerebral blødning), utløst av hodebevegelse (sinus caroticussyndrom) , utløst av armbevegelse (subclavian steal).

En god sykehistorie og klinisk undersøkelse med vekt på hjerte/kar og nevrolgisk status gir oftest diagnosen. Innhent komparentopplysninger.

• BT, puls. Temp.
• EKG > 40 år, ellers ved mistanke  om kardial årsak. (Obs arytmi, PQ-tid. QT-tid, deltabølge, tegn til iskemi eller strukturell hjertesykdom)
• Blodglukose, Hb, Gravitest hos fertile kvinner. CRP hos eldre og ved behov ved mistanke om infeksjon. 
• Vurdere infarktstatus, d-dimer

• Avhenger av tentativ diagnose. Som regel kan pasienten sendes hjem med beroligende beskjed.
• Vanligvis innleggelse ved mistanke om kardial/cerebral/metabolsk sykdom eller redusert allmenntilstand (eldre som har ligget lenge trenger flere dager på mobilisering).
• Obs cor på Obsposten
• Førerkortinndragelse kan være aktuelt. Plutselige bevissthetstap med fare for gjentakelse skal i hovedsak meldes. Klinisk skjønn må imidlertid utvises og besvimelse ved f.eks skade eller enkeltstående banale vasovagale synkoper må ikke nødvendigvis meldes. Det er vesentlig med en godt dokumentert sykehistorie ved førerkortsaker. (se eget avsnitt om førerkort)