Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Etylenglykol, P

Sist oppdatert: 14.10.2021
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Etylenglykol er en farge- og luktløs væske med noe søtlig smak som blir brukt i bl.a. frostvæsker og andre industriprodukter. Stoffet tas raskt opp fra tarmen, og maksimal serumkonsentrasjon nås gjerne innen én til to timer etter inntak. Etylenglykol omdannes i kroppen av alkoholdehydrogenase og andre leverenzymer til bl.a. glykolsyre og oksalsyre. Etylenglykol er i seg selv ikke så giftig, men kan ha dempende effekt på sentralnervesystemet ved større inntak. Det er metabolittene av etylenglykol som står for hovedansvaret når det gjelder giftighet. Glykolsyre fremkaller metabolsk acidose med økt aniongap og kan gi alvorlige organskader, spesielt nyreskade, med eventuelt dødelig utgang. Dødelig dose av etylenglykol (ubehandlet) angis å være ca. 100 mL. Oksalsyre kan reagere med kalsium og danne karakteristiske krystaller i urinen, mens det i blod kan oppstå hypokalsemi. Symptomene på forgiftning kan komme sent, særlig hvis det samtidig er konsumert etanol. Fomepizol eller etanol kan brukes terapeutisk for kompetitiv hemming av alkoholdehydrogenase, slik at toksiske metabolitter dannes i mindre grad mens etylenglykol elimineres via nyrene. Farmakologisk behandling kan kombineres med hemodialyse for å fjerne etylenglykol og dets metabolitter fra blodbanen.

Indikasjoner 

Intoksikasjonsutredning.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Ikke bruk etanolholdig væske til huddesinfeksjon før prøvetaking! Prøven må oppbevares i lukket rør.

Veiledende referanseområder 

Etylenglykol skal normalt ikke kunne påvises i serum.

Tolkning 

Etylenglykolforgiftning gir både økt osmolalt gap og økt aniongap. I de tidlige faser sees hovedsaklig økt osmolalt gap. Med omdannelse til glykolsyre får man en metabolsk acidose og et økt aniongap mens det osmolale gap reduseres. Ved samtidig inntak av etanol vil man hovedsakelig ha et økt osmolalt gap inntil etanol er eliminert.

 

Ved metabolsk acidose med forhøyet osmolalt gap og aniongap bør man mistenke forgiftning med etylenglykol eller metanol. Diagnosen stilles med spesifikke målemetoder. Forløp av behandling kan følges med gjentatte målinger av osmolalt gap og aniongap. Behandlingsanbefalinger fra Giftinformasjonen ved etylenglykolforgiftning finnes på Helsebiblioteket.

Referanser 

  1. Sivilotti MLA. Methanol and ethylene glycol poisoning. Version 22.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. januar 2018).
  2. Etylenglykol – behandlingsanbefaling ved forgiftning. Giftinformasjonen. http://www.helsebiblioteket.no/ (Publisert: 6. april 2017).