Behandling ved lokalisert thyroideacarcinom

Sist oppdatert: 30.06.2017

Mer informasjon

Utgiver: Helsedirektoratet

Versjon: 1.0

Tidligere versjoner

Kopier lenke til dette emnet

Kopiert

I dette kapittelet omtales primær og residivbehandlingen ved thyroideacarcinom som omfatter kirurgi, og ved DTC også radiojodbehandlingen og TSH-supprimerende medikamentell behandling.

I tillegg inneholder kapitelet behandlingen ved lokalavansert sykdom som også kan omfatte ekstern stråleterapi og cellegiftbehandling..

I motsetning til ved mange andre cancere er radikal primærbehandling ofte indisert også ved metastasert sykdom. Dette fordi pasientene kan leve lenge med fjernmetastaser, og lokale problemer kan forverre klinisk forløp dersom lokal kontroll ikke kan oppnås.

Ved DTC skilles det mellom 3 «behandlingsgrupper» med hensyn til kirurgisk behandling og radiojodterapi og 3 «residivrisikogrupper» med hensyn til TSH-supprimerende behandling og oppfølging.

Tabell 2

Behandlingsgrupper ved DTC Avgjørende for valg av kirurgi og radiojodbehandling
Behandlingsgruppe	Definisjon	Behandling
1 Lavrisiko	Solitær PTC T1aN0Mx-0 uten andre risikofaktorer^1,2 Minimal-invasiv FTC T1-2N0Mx-0 uten karinnvekst og uten andre risikofaktorer¹	Hemithyroidektomi Ingen lymfeknutedisseksjon Ingen radiojodablasjon
2 Intermediær risiko	Multifokal PTC T1aN0Mx-0^2,3 PTC T1b-2N0Mx-0³ Minimal-invasiv FTC >40 mm	Total thyroidektomi Individuell vurdering av sentral lymfeknutedisseksjon⁴ Radiojodablasjon kun ved PTC pT2
3 Høyrisiko	PTC T3/4 Grov-invasiv FTC Lavt differensiert carcinom N1 M1 Restsykdom etter kirurgi	Total thyroidektomi Profylaktisk sentral lymfeknutedisseksjon Radiojodbehandling⁵

¹Risikofaktorer: familiær opphopning, tidligere stråleeksposisjon, histologiske varianter (for eksempel oxyfil)

²For kirurgisk behandling aksepteres som lav risiko kun solitære PTC, med hensyn til radiojodbehandling også multifokale PTC ≤10 mm med maksimalt 3 foci

³Inntil 2 sentrale intranodale lymfeknutemetastaser ved T1–2 PTC hos pasienter <45 år kan klassifiseres i denne gruppen

⁴ATA og BTA anfører «strong recommendation»: Total thyroidektomi uten profylaktisk sentral lymfeknutedisseksjon er adekvat behandling i denne gruppen

⁵Doseringen bestemmes i forhold til klinisk situasjon

Tabell 3

Kliniske implikasjoner av behandlingsrespons og reklassifikasjon ved differensiert thyroideakreft behandlet med total thyroidektomi og RAJ ablasjon av thyroidearest.
(Fritt oversatt fra ATA retningslinjene 2015, justert i samsvar med at vi Norge nå har en sensitiv Tg analyse med deteksjonsgrense 0,1 µg/L (ATA er satt opp i forhold til 0,2 µg/L) og redusert behov for stimulert Tg-måling.)

Behandlingsrespons
Kategori	Definisjon	Klinisk sykdomskonsekvens	Kontrollopplegg/oppfølgning
Utmerket respons	Negativ bildediagnostikk	1–4 % residiv	Ved utmerket terapirespons kan kliniske kontroller, UL og måling av serum Tg / TgAb skje med økende tidsintervall. Kontroll med måling av Tg / TgAb trenger ikke foretas hyppigere enn 1 gang i året og TSH bør oftest ligge i referanseområdet.
	Og
	Ikke målbar basal (= ustimulert) Tg < 0,1 µg/L*	<1 % sykdomsspesifikk død
Biokjemisk inkomplett respons	Negativ bildediagnostikk og målbar basal Tg >0,1 µg/L* eller stigende Tg Ab	Minst 30 % utvikler seg spontant til NED1 20 % oppnår NED etter tilleggsbehandling 20 % utvikler strukturelt sykdomsresidiv <1 % sykdomsspesifikk død	Noen av pasientene med Tg 0,1–1 µg/L faller til < 0,1 i løpet av 12–18 mnd. Ved stabil eller fallende serum Tg anbefales fortsatt observasjon under TSH suppresjon hos de fleste av pasientene. Stigende Tg eller Tg Ab verdier (i gjentatte prøver over tid) bør lede til nye undersøkelser og evt. tilleggsbehandling.
Strukturell inkomplett respons	Klinisk/bildediagnostiske tegn til sykdom.	50–85 % vil ha vedvarende sykdom på tross av tilleggsbehandling	En strukturell inkomplett respons kan føre til tilleggsbehandling eller vedvarende observasjon avhengig av flere kliniske og sykdoms faktorer: inkludert størrelse, RAJ-aviditet, 18FDG-aviditet og spesifikk histologi i de strukturelle lesjonene
	Ved alle Tg verdier +/– Tg Ab	Sykdomsspesifikk død i opptil 11 % med loko-regionale metastaser og 50 % med strukturelle fjernmetastaser
Usikker respons	Uspesifikke funn ved billeddiagnostikk Svakt opptak i thyroideasengen ved RAJ skanning Ustimulert Tg målbar, men < 1 µg/L Stimulert Tg målbar, men < 10 µg/L eller Tg Ab verdier stabile eller fallende i fravær av strukturell sykdom	15–20 % vil vise strukturell sykdom identifiserbar ved oppfølgning Hos de resterende, vil de uspesifikke forandringer være stabile eller forsvinne < 1 % sykdomsspesifikk død	En usikker respons bør lede til fortsatt observasjon med tilpassede gjentatte billedundersøkelse og serum Tg målinger. Uspesifikke forandringer som blir mistenkelige over tid kan vurderes med billeddiagnostikk eller cytologi/ biopsi.

* I fravær av Tg antistoffer (Tg Ab)

¹NED (No evidence of disease: ingen tegn til sykdom)

Tabell 4

Residivrisikogrupper ved DTC, vurdert ved 1. års kontroll Avgjørende for valg av behandling med L-thyroksin og oppfølging
Risiko-gruppe	Definisjon: behandlings-grupper tabell 2	Vanlig primærkirurgi	Radiojod-behandling	Post-terapiscan og Tg	Initialt TSH behandlings-nivå	Oppfølging
Lav	1	Hemithyreoidectomi	Ingen	Postoperativ Tg kan måles som utgangspunkt	TSH 0,5-1,5 (2,0)	- ktr thyreoidea-senter 1-5 år -ultralyd -Evt sTg
Inter-mediær	2	Total thyreoidectomi +/-lymfeknute-disseksjon	Oftest	-Negativ scan -Tg ikke påvisbar/ negative antistoff -Negativ ultralyd	TSH 0,1-0,5	-Årlig ktr 5-10 år -ultralyd -sTg
Høy	3	Total thyreoidectomi +lymfeknutedisseksjon	Alltid	-Positivt postterapiscan -forhøyet Tg	TSH < 0,1	Livslangt ved thyreoideasenter

Gå til avsnitt

Lukk

Redaktører og forfattere

App Store

Google Play