MALARIA
”Alle med feber som har vært i malariaområde, har malaria”.
Malaria må vurderes hos alle pasienter med feber og usikkert infeksjonsfokus som har oppholdt seg i malariaområde siste halvår. Det er 5 plasmodiumarter, hvorav falciparum er den vanligste importerte malaria til Norge. Denne er sammen med den svært sjeldne P. knowlesi potensielt dødelig, P vivax, P ovale og P malaraiae gir mildere sykdomsforløp. Inkubasjonstid P. falciparum 7-30 dager (vanligvis 10 dager). P. ovale og vivax kan gi sykdom flere måneder og ved sporadiske tilfeller år etter smitte.
Falciparum har stor utbredelse i Afrika sør for sahara, knowlesi finnes kun i sørøstasia (Malaysia, Thailand, Philippinene). Syklusen i erythrocyttene er for falciparum på 48 t. For knowlesi kun 24t, noe som innebærer raskere høygradig parasittemi og sykdomsutvikling ved denne sjeldnere typen. Syklus samsvarer i noen grad febertoppraten.
Ved sterk mistanke om malaria eller dårlig pasient skal innleggelse ikke utsettes. Ved svak mistanke, eller om pasienten er i god form, kan en ta tykk og tynn dråpe og sende prøvene til Infeksjonsmedisinsk avdeling på Ullevål for mikroskopering (ved infeksjonsmedisinsk bakvakt), se nedenfor. Pasienten kan ligge på Obsposten eller dra hjem med avtale om kontakt. Husk at negativ prøve ikke utelukker malaria, prøvene bør helst tas ved febertopp. Ved klinisk mistanke henvises pasienten til infeksjonsmedisinsk avdeling.
TYFOIDFEBER
Alvorlig systemisk bakteriell infeksjon forårsaket av Salmonella typhi.
Smittemåte: Fekal-oral, kontaminert vann og matvarer
Inkubasjonstid: Svært varierende, vanligvis 1-2 uker.
DENGUEFEBER
Sykdom forårsaket av et flavivirus som overføres med mygg. I motsetning til mygg som overfører malaria, oppholder myggartene som overfører flavivirus seg gjerne i og rundt tettsteder og byer og stikker vanligvis på dagtid. Finnes på alle kontinenter utenom Europa, obs Thailand.
Inkubasjonstid: 2-14 dager (vanligvis 4-7 dager)
Malaria, Tyfoidfeber, Denguefeber
MALARIA
MALARIA
TYFOIDFEBER
Salmonellaenteritt med ekstraintestinale manifestasjoner. Bakteremi med høy feber og meningeal irritasjon, døsighet, hodepine, fjernhet, hallusinasjoner (sjelden).
Hos voksne snikende debut, hos barn mer akutt med feber og frysninger. Prodromfase med økende sykdomsfølelse med magesmerter og ofte utspilt mage, hodepine, hoste og sår hals, obstipasjon eller ertesuppediaré. Trinnvist stigende feber opp til platåfase etter 7-10dager, pasienten er da meget syk og medtatt.
Utslett (roseola; på trunkus rosa avblekbare 2-3mm store papler), kvalme, obstipasjon eller diaré, relativ bradycardi, hepatosplenomegali. Vaksine er tilgjengelig, men har svært varierende effekt.
Sees hyppigst hos pasienter som har vært på det indiske subkontinent (innvandrere som har vært på besøk i hjemlandet – Pakistan eller India). I tillegg Sørøst-Asia og tropiske Afrika.
Pasienter med mistenkt tyfoidfeber innlegges infeksjonsmedisinsk avdeling.
Definert som allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, gratis undersøkelse og behandling. Merk av for ”annet” på regningskortet.
DENGUEFEBER
Feber, hodepine, retrobulbære smerter, kraftige muskel- og leddsmerter (”beinbruddsfeber”), makulopapuløst hudutslett. I sjeldne tilfeller hemoragisk feber med nese- og munnblødninger, petekkier, sjokkutvikling.
Stasetest bør ved mistanke utføres ved legevakten. Infeksjonsmedisinsk avdeling UUS har hurtigtest. Kan evt utføres poliklinisk. Klinisk dårlige pasienter innlegges.
postinfeksiøse komplikasjoner er relativt vanlige og innebefatter depresjon, asteni, og håravfall.
Denguefeber
stasetest (utfør før evt venøs blodprøvetakning): blodtrykksmansjett pumpes opp til trykk midt mellom systolisk og diastolisk; holdes der i 5min (NB: smertefullt for pasienten). Debut av >20 petekkier i et omr på 2.5x2.5 cm i albuebøy er pos testresultat og et sterkt holdepunkt for at denguefeber foreligger. Negativt testresultat utelukker dog ikke denguefeber.
MALARIA
FORSENDELSE AV BLOD TIL HURTIGTEST OG TYKK OG TYNN DRÅPE VED MISTANKE OM MALARIA
Husk å ta generelle prøver i tillegg (Hb, hvite, diff, CRP, trc, LD, bilirubin, kreatinin).
Husk at negativ prøve ikke utelukker malaria. Prøvene bør helst tas under feberanfall. Ved fortsatt klinisk mistanke må det tas nye prøver 1-2 ganger