Innledning

Sist oppdatert: 23.10.2024
M3
Utgiver: Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese
Versjon: 1.2
Forfattere: Nina Kløve, Cathrine Utne Sandberg, Gunvor L Klevberg
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Personer med cerebral parese (CP) har en permanent hjerneskade som påvirker utviklingen av bevegelse og kroppsholdning, gir dermed grovmotoriske vansker, ofte med begrenset mobilitet, og påvirker også arm- og håndfunksjon, noe som i sum fører til aktivitets- og deltakelsesbegrensninger. Eventuelle medisinske tilleggsvansker har også betydning for motorisk funksjon og selvstendighet. Funksjon kan endres etter intensiv trening og andre målrettede intervensjoner,1 og også på grunn av vekst, utvikling og aldring. Motoriske ferdigheter må alltid ses som et samspill mellom personlige faktorer, omgivelsesfaktorer og aktiviteter.2

 

Grovmotorisk funksjon klassifiseres med Gross Motor Function Classification System (GMFCS), og håndfunksjon klassifiseres med Manual Ability Classification System (MACS) (Kartleggingsverktøy).

 

GMFCS Andel (%)* MACS

Andel (%)*

Nivå I Går uten begrensninger 54 Nivå I Håndterer gjenstander lett og med godt resultat 41
Nivå II Går med begrensninger 17 Nivå II Håndterer de fleste gjenstander, noe begrenset kvalitet/hurtighet 27
Nivå III Går med håndholdt forflytningshjelpemiddel 7 Nivå III Håndterer gjenstander med vanskelighet, behov for hjelp/tilpasning 12
Nivå IV Begrenset selvstendig forflytning, kan bruke elektrisk rullestol 9 Nivå IV Håndterer begrenset utvalg gjenstander i tilpassede situasjoner 6
Nivå V Må transporteres i rullestol 13 Nivå V Håndterer ikke gjenstander, svært begrenset evne til enkel håndtering 11

*NorCP årsrapport 2022

 

Data fra NorCP viser at 2 av 3 barn med CP har selvstendig gangfunksjon (GMFCS I-II) og/eller håndterer gjenstander selvstendig i hverdagen (MACS I-II).3 Fordelingen på GMFCS-nivåene ser annerledes ut for voksne, der en større andel bruker forflytningshjelpemidler og færre har selvstendig gangfunksjon.4

 

Motorisk utvikling skjer raskest de første leveårene. Når motoriske ferdigheter måles med verktøyet Gross Motor Function Measure (GMFM-66),5 har fleste barn med CP nådd sitt maksimumsnivå innen 6 års alder. Den raskeste utviklingen av håndfunksjon skjer før tre års alder, målt med Assisting Hand Assessment (AHA) eller Both Hands Assessment (BoHA).67 I kraft av at barnet blir sterkere, får utvidet bevegelseserfaring, og tilegner seg kompenserende teknikker som har betydning for aktivitet og deltakelse, kan en forvente fremgang grov- og finmotorisk også gjennom skolealder. Hos unge voksne, voksne og eldre med CP ses ofte endring i motorisk funksjon med tap av grovmotoriske ferdigheter, redusert balanse, smerter og økende trettbarhet allerede fra rundt 30-års alder.8

 

Behandling og tiltak rettet mot motoriske vansker, aktivitet og deltakelse krever tverrfaglighet og innsats fra flere fagprofesjoner gjennom livsløpet. Tidlig innsats gjennom intensiverte tiltak for de yngste barna, samt målrettet trening av spesifikke ferdigheter, tilpasning av aktiviteter og tilrettelegging av omgivelser, anses som beste praksis uavhengig av alder.

 

Systematisk oppfølging med definerte kliniske undersøkelser bidrar til at utvikling av sekundære motoriske problemstillinger fanges opp på et tidlig tidspunkt, og at personen kan motta rett tiltak til rett tid.

 

Basert på en internasjonal klinisk retningslinje av Jackman og medarbeidere foreslås følgende praksisanbefalinger ved trening av funksjonelle ferdigheter:9

  1. Mål for tiltak bør være forankret hos den aktuelle personen.
  2. Terapeuten bør identifisere hemmende og fremmende faktorer for måloppnåelse.
  3. Tiltakene bør reflektere personens prioriterte mål.
  4. Tiltakene bør være meningsfulle, lystbetonte og motiverende.
  5. Trening for å oppnå målene bør skje i personens ulike hverdagsomgivelser.
  6. For barn bør foresatte være aktivt involvert i gjennomføring av tiltakene.
  7. Personen og eventuelt foresatte bør være beslutningstakere i planlegging av mål og tiltak.
  8. Trening for å oppnå endring av ferdigheter bør gjennomføres med tilstrekkelig høy intensitet.
  9. Målsetting og planlegging av tiltak bør skje i et teamarbeid der terapeut, personen selv, og eventuelt foresatte er likeverdige aktører.

 

Følg hyperkobling for utvidet beskrivelse av praksisanbefalingene.9

 

Intensitet, varighet og frekvens på tiltak henger sammen med målsetting, personlige faktorer og faktorer i omgivelsene. Det er derfor vanskelig å gi en generell anbefaling om dette. Innlæring av funksjonelle ferdigheter krever daglig øving/trening på den konkrete oppgaven i den reelle konteksten, mens vedlikehold av ferdighetene krever kontinuerlig bruk. I retningslinjens anbefalinger vil det være konkrete beskrivelser av intensitet, varighet og frekvens knyttet til noen tiltak.

 

Ved utarbeidelse av mål anbefales det å følge SMART-prinsippene (spesifikke, målbare, aktuelle, realistiske og tidsavgrensede).10

Referanser 

1. Størvold GV, Jahnsen RB, Evensen KAI, Romild UK, Bratberg GH. Factors Associated with Enhanced Gross Motor Progress in Children with Cerebral Palsy: A Register-Based Study. Phys Occup Ther Pediatr. 2018;38(5):548-561.
2. Shumway-Cook, Anne, 1947-. (2001). Motor control: theory and practical applications. Philadelphia :Lippincott Williams & Wilkins.
3. Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP). Årsrapport 2022. lest 20.2.24. Tilgjengelig her.
4. Noten S, Pettersson K, Czuba T, Cloodt E, Casey J, Rodby-Bousquet E. Probability of independent walking and wheeled mobility in individuals with cerebral palsy. Dev Med Child Neurol. 2024;66(3):326-332.
6. Krumlinde-Sundholm L, Holmefur M, Kottorp A, Eliasson AC. The Assisting Hand Assessment: current evidence of validity, reliability, and responsiveness to change. Dev Med Child Neurol. 2007;49(4):259-264.
7. Elvrum AG, Zethræus BM, Vik T, Krumlinde-Sundholm L. Development and Validation of the Both Hands Assessment for Children With Bilateral Cerebral Palsy. Phys Occup Ther Pediatr. 2018;38(2):113-126.
8. Morgan P, McGinley J. Gait function and decline in adults with cerebral palsy: a systematic review. Disabil Rehabil. 2014;36(1):1-9.
9. J Jackman M, Sakzewski L, Morgan C, et al. Interventions to improve physical function for children and young people with cerebral palsy: international clinical practice guideline. Dev Med Child Neurol. 2022;64(5):536-549.
10. Wikipedia. SMART-mål. Lest 26.2.24.