Farmakologiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
6
7

Canakinumab

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (OUS)
07.12.2023Versjon 0.2

Indikasjoner 

Monitorering av medikamentkonsentrasjon i blod.

Rekvirering 

Oslo universitetssykehus, alle lokasjoner utenom Ullevål sykekus.

Rekvireres i DIPS

Analysenavn: P-Canakinumab

 

Oslo universitetssykehus - Ullevål sykehus

Rekvireres med papirrekvisisjon

Siste versjon av rekvisisjon: Rekvisisjon for analyse av tumormarkører og biologiske legemidler - Avdeling for medisinsk biokjemi - Radiumhospitalet

 

Øvrige rekvirenter

Alternativ 1:

Rekvireres i DIPS Interactor (hvis tilgjengelig)

Analysenavn: P-Canakinumab

 

Alternativ 2:

Rekvireres med papirrekvisisjon

Siste versjon av rekvisisjon: Rekvisisjon for analyse av tumormarkører og biologiske legemidler - Avdeling for medisinsk biokjemi - Radiumhospitalet

Prøvemateriale 

  • Analyseres i serum, 0,5 mL per analyse.
  • Serumrør uten tilsetning eller serumrør med gel.

Prøvetaking og prøvebehandling 

Pasientforberedelser

Ingen.

Prøve bør tas som bunnkonsentrasjon (trough level/bunnspeil).

Oppbevaring og forsendelse 

Oppbevares i kjøleskap, med holdbarhet 4 uker.
Fryses ved lengre oppbevaring.
Forsendelse via ordinær postgang.

Utførende laboratorium 

Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet.

Forventet svartid 

Svartid avhenger i hovedsak av antall tilsendte prøver.


Analyseres ca hver femte uke.

Undersøkelsesprinsipp 

3-trinns fluorometrisk metode, manuell utførelse

Svarkode 

NPU56165

P-Canakinumab

Tolkning 

Litteratur og erfaring med serumkonsentrasjonsmålinger er foreløpig svært begrenset for canakinumab. Serumkonsentrasjon kan sannsynligvis være nyttig å måle ved sykdomsforverring, for å sammenligne med habituelt nivå.

Måleområde 

1.0 - 100 mg/L

Bakgrunn 

Canakinumab (Ilaris) er et humant IgG1/κ monoklonalt antistoff rettet mot interleukin-1 beta (IL-1β). Canakinumab gis som subkutane injeksjoner og brukes hovedsakelig i behandlingen av IL-1 drevne autoinflammatoriske tilstander, som systemisk juvenil idiopatisk artritt (Stills sykdom), samt aktuell ved familiær middelshavsfeber, cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS), TNF-reseptorassosiert periodisk feber syndrom (TRAPS), muckle-wells syndrom (MWS) og tilsvarende.

 

Ved å justere behandlingen på bakgrunn av medikamentkonsentrasjonen hos den enkelte pasient kan en redusere sannsynligheten for over- eller underbehanding. I tillegg kan målingene bidra til at pasienter som får uvirksomt og potensielt skadelig medikament, avslutter eller bytter til annen behandling.

Suplerende informasjon