Individuelle samtaler og gruppeundervisning

Sist oppdatert: 24.04.2023
M1
Utgiver: Spesialsykehuset for epilepsi
Versjon: 1.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Individuelle samtaler og gruppeundervisning 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Vi foreslår å legge til rette for en kombinasjon av individuelle samtaler og grupper med erfaringsutveksling, der det motiveres til aktiv deltakelse
  • Skriftlig pasientinformasjon foreslås som supplement

 

Anbefalingen: Våre forslag

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill.

 

Flere tiltak for oppfølging av personer med epilepsi er vurdert, herunder også ulike opplæringsprogrammer. Oppfølging ved epilepsisykepleier og egne selvhjelpsprogrammer ser ut til å ha en positiv effekt, men det konkluderes med at spesifikke modeller ikke utmerker seg som bedre enn andre. Det er behov for ytterligere studier på dette feltet1234.

 

Opplæringen kan foregå både individuelt og i grupper. Fordelen med individuell tilnærming er at den kan rettes mer mot egen epilepsitype og den enkeltes behov for informasjon. Det er da lettere å komme med spørsmål og egne erfaringer. Muligheten for repetisjon er gjerne bedre, noe mange med epilepsi vil ha behov for567. Ved veiledning og undervisning i grupper får man treffe andre som har epilepsi, og som man kan dele erfaringer med. Gjennom klinisk erfaring opplever vi at når pasienter hører spørsmål andre stiller og hvordan andre takler situasjoner, bidrar det til større trygghet i egen situasjon. En oppsummering fra Kunnskapssenteret8 viste at gruppeundervisning ser ut til å ha flere positive effekter; blant annet ses økt kunnskap om egen sykdom, bedret psykisk helse, økt grad av mestring i tillegg til at det skapes nyttige relasjoner.

 

Klinisk erfaring tilsier at det også er viktig å supplere med skriftlig pasientinformasjon. Den vil understøtte det muntlige og gi pasienten mulighet til å lese ved en senere anledning79. En aktiv bruk av internettbasert opplæring og egne e-læringsprogrammer bør også vurderes10.

 

Opplæringen kan gjerne planlegges og gjennomføres i samarbeid med Lærings- og mestringssentre som finnes ved alle landets helseforetak. De har god kompetanse og bred erfaring med pasientopplæring.

 

Referanser 

1. Bradley PM, Lindsay B. Care delivery and self-management strategies for adults with epilepsy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008(1):CD006244.
2. Fitzsimons M, Normand C, Varley J et al. Evidence-based models of care for people with epilepsy. Epilepsy Behav 2012; 23: 1-6.
3. Fraser RT, Johnson EK, Lashley S et al. PACES in epilepsy: Results of a self-management randomized controlled trial. Epilepsia 2015; 56: 1264-74.
4. Helde G, Bovim G, Brathen G et al. A structured, nurse-led intervention program improves quality of life in patients with epilepsy: a randomized, controlled trial. Epilepsy Behav 2005; 7: 451-7.
5. Elger CE, Helmstaedther C, Kurthen M. Chronic epilepsy and cognition. Lancet Neurol 2004; 3: 663- 72.
6. Lewis SA, Noyes J, Mackereth S. Knowledge and information needs of young people with epilepsy and their parents: Mixed-method systematic review. BMC Ped 2010; 10: 103.
7. SIGN=Scottish Intercollegiate Guidelines Network. A national clinical guideline 143: Diagnosis and management of epilepsy in adults. 2015.
8. Nasjonalt kunnskapssenter for helstjenesten. Effekt av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring. 2011 09–2011.
9. Sundhetsstyrelsen Center for evaluering og medisinsk teknologivurdering København. Referenceprogram for epilepsi. 2005.
10. Shegog R, Bamps YA, Patel A et al. Managing Epilepsy Well: Emerging e-Tools for epilepsy self-management. Epilepsy Behav 2013; 29: 133-40.