Myelomatose. Induksjonsbehandling før HMAS til pasienter < 65-70 år.
Virkestoff |
Grunndose |
Adm.måte |
Oppløsningsvæske |
Adm. tid |
Behandlingsdager |
Δ Bortezomib |
1,3 mg/m² |
sc |
Fast konsentrasjon 2,5 mg/ml NaCl 9 mg/ml |
Dag 1, 4, 8 og 11 |
|
Δ Lenalidomid *) |
25 mg |
po |
Daglig dag 1-14 |
||
Deksametason *) |
20 mg |
po |
Dag 1-2, 4-5, 8-9 og 11-12 |
Kurintervall: 21 dager. Det gis i alt 4 kurer med 3 ukers mellomrom
*) Forordnes i MetaVision eller via resept
Diagnostisk utredning for myelomatose, se handlingsprogram s. 144
Hematologisk status, elektrolytter inkludert Ca, kreatinin, ALAT, albumin, proteinelektroforese med kvantitering av M-komponenten. Immunglobulinkvantitering. Frie lette kappa- og lambda-kjeder.
Urinproteinelektroforese.
Ingen definerte kurkriterier. Skal vanligvis ikke startes hvis nøytrofile < 1,0 x 109/L eller trombocytter 9/L
Ingen spesiell
Mild – moderat emetogenisitet.
Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling
Tromboseprofylakse ved lenalidomid: Acetylsalicylsyre 75 mg daglig.
Ved hypogammaglobulinemi og residiverende bakterielle infeksjoner: vurder substitusjon med immunglobulin.
Antiviral profylakse ved bortezomib: Valaciklovir 250 mg x 2 po. Avsluttes 1-2 uker etter bortezomib.
Som regel hver 4.-6. uke, eventuelt sjeldnere i stabil platåfase
Individuell
Ikke aktuelt
Bortezomib har lang halveringstid (40-193 timer), men raskere etter hvert. Omdannes til hovedsakelig inaktive metabolitter. Informasjon om utskillelse er mangelfull.
Lenalidomid: vesentlig renal.
Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring
Kuren som helhet er benmargshemmende og immunhemmende og immunhemmende og gir økt risiko for bakterielle og opportunistiske infeksjoner.
Bortezomib: Benmargshemning og immunhemning. Gatrointestinale bivirkninger, appetittløshet. Nevrologiske bivirkninger (nevropatier, nevralgi, parestesier). Asteni. Feber.
Lenalidomid: Benmargshemning, immunhemning. Gastrointestinale bivirkninger. Venøse tromboemboliske kompliksjoner (dyp venetrombose, lungeemboli). Utslett, kløe, tørr hud. Muskelsmerter, skjelettsmerter. Parestesier, perifer nevropati. Bivirkningene er ofte doseavhengige, dosen kan eventuelt reduseres om nødvendig.
Deksametason: Immunhemning, osteoporose, terapirelatert diabetes mellitus. Steroiddosen ved myelomatosebehandling er derfor tilstrebet redusert de senere år av hensyn til bivirkningene.
Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) ved medikamentell kreftbehandling