Supplerende behandling og rehabilitering

Sist oppdatert: 27.11.2023
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Pasienter med hode/hals-kreft er en heterogen gruppe (DAHANCA, 2016), og behovet for supplerende/ understøttende behandling vil derfor også variere fra pasient til pasient. En helhetlig og velorganisert tilnærming er nødvendig for å sikre pleie og behandling tilpasset den enkelte pasient (NICE, 2004).

Pasientens behov for støtte og pleie kan variere, fra behov for generell pleie til mer sykdomspesifikke behov knyttet til eksempelvis stell av trakeostoma, munnhygiene- og munnstell, sårstell, psykososial oppfølging - og ved behov - oppfølging og støtte knyttet til røykeslutt og å begrense alkoholforbruk (NCCN, 2015), da pasientene kan ha underliggende problemer i form av stort alkohol- og tobakksforbruk (NICE, 2004).

Pasienten kan ha behov for oppfølging relatert til svelgevansker og ernæringsproblematikk, og det kan være aktuelt med tiltak i form av orale næringstilskudd, nasogastrisk sonde eller PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) (NCCN, 2015). Pasienter med hode/hals-kreft trenger oppfølging av helsepersonell med høy kompetanse på pasientgruppen. Pleiepersonell bør ha spesiell kunnskap i å håndtere pasienter med trakeotomi (NICE, 2004). Helsepersonell i primærhelsetjenesten må få nødvendig opplæring i forhold til enkeltpasienters behov. Fastlegen skal bidra til å lindre smerter, kvalme og komplikasjoner etter behandling, og gi råd om ernæring. Fastlegen må derfor vite om mulige bivirkninger av behandlingen som er gjort, og henvise til akuttbehandling på sykehus for råd og håndtering ved mistanke om alvorlige, akutte komplikasjoner av behandling, ved infeksjon eller residiv. Et nært samarbeid mellom behandler på sykehus og fastlege er nødvendig.

Grunnet sykdommens lokalisasjon og behandlingens effekt på sosial interaksjon har pasienter med hode/hals-kreft særskilt risiko for å utvikle psykiske problemer, særlig sosial angst og depresjon (NICE, 2004). Fastlegen kan bidra i behandling av angst, depresjon og andre psykiske plager, samt søvnvansker. Fastlegen kan også bidra til ivaretagelse av berørte familiemedlemmer, herunder eventuelle barn, og samarbeide med hjemmetjeneste der dette er aktuelt. Sykemelding skal primært skrives av behandlende lege. Fastlegen skal bistå i kontakten med NAV der dette er hensiktsmessig. Det kan også gjelde sykemelding. Det er da nødvendig at epikriser og polikliniske notater går «samme dag».

For pasienter med avansert sykdom i palliativ fase vil pleie og omsorg med målsetting om god palliasjon være sentralt (DAHANCA, 2016; NCCN, 2015). For generell palliasjon vises det til Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2019b). Det er imidlertid også viktig å være oppmerksom på det sykdomsspesifikke behovet for palliasjon hos denne pasientgruppen. Terminalpleie for disse pasientene kan være svært komplisert. Kvelning og blødning er fryktede hendelser. Generelle palliative tilbud kan ofte tilby det pasienten har behov for, men noen pasienter vil ha problemer som krever kontakt med sykehus/moderavdeling (NICE, 2004).

  • Gå til avsnitt
  • Lukk