Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

T3, total, P

14.12.2021Versjon 2.2

Bakgrunn 

Glandula thyreoidea produserer trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4). Størsteparten av det sirkulerende T3 i blodet stammer imidlertid fra T4 som omdannes til T3 i perifere organer. Se T3, fritt, P

Indikasjoner 

Måling av fritt T3 er i de aller fleste situasjonene bedre enn å måle total-T3. Ved avvikende resultater (mistanke om interferens, avvik i bindeproteiner), kan det være aktuelt å måle total-T3 og TBG.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Unngå inntak av liotyronin (syntetisk T3) like før prøvetakingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe nmol/l Ref.
1–12 md.: 1,6–3,8 1
1–5 år: 1,6–4,1 1
6–10 år: 1,5–3,7 1
11–15 år: 1,3–3,3 1
≥ 15 år: 1,2–2,8 1

 

Kommentarer

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Gravide har høye verdier på grunn av økt konsentrasjon av TBG i serum. Bruk av østrogener (p-piller) gir samme effekt. Høye verdier kan også observeres ved jodmangel.

Tolkning 

Se tolkning av fritt T3.

Hovedindikasjonen for måling av total-T3 er avvikende verdier av fritt T3. Verdiene må vurderes mot fritt T3, TBG- og TSH-verdier og klinisk problemstilling. Alle tilstander som gir høy TBG vil også gi forhøyet total-T3 og tilsvarende for lave TBG-verdier.

 

Høye verdier (forutsatt nomal TBG) ses ved hypertyreose, av og til uten samtidig økning i tyroksinkonsentrasjonen i serum (T3-toksikose). I begynnelsen av en hypertyreose hender det at total-T3 stiger noe tidligere enn total-T4 .I sjeldne tilfeller forekommer en såkalt T3-toksikose, dvs. en hypertyreose som skyldes en selektiv overproduksjon av total-T3 og hvor total-T4-konsentrasjonen er normal. Dette sees særlig ved knutestruma og ved solitært adenom. Ved graviditet og ved andre tilstander eller sykdommer som medfører høy TBG-konsentrasjon, vil T3 være forhøyet.

 

Lave eller normale verdier ses ved hypotyreose.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 5,0 %
Intraindividuell biologisk variasjon: 8,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 10,0 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder. Analytisk variasjon kan variere mellom ulike laboratorium.

Referanser 

1. Referanseområder er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS-HF.