Risikoen for kramper øker ved:

• Tidligere abstinenskramper.
• Genuin epilepsi med GTK-anfall i bunnen.
• Betydelig etanolforbruk i mer enn en uke.
• Mer enn 12 t siden sist etanolinntak.
• Abstinenssymptomer med svetting, tremor, brekninger, takykardi.
• Høyt angst/spenningsnivå.
• Dårlig skjerming.
• Samtidig bruk av andre psykofarmaka.
• Redusert allmenntilstand eller pågående infeksjon eller vesentlige skader.

Tegn på forestående kramper: Bevissthetsforandring, plutselig/uforklarlig uro, usammenhengende tale, konsentrasjonsvansker, automatiske/umotiverte bevegelser.

BEHANDLING AV ABSTINENSKRAMPER

1. Søvn, skjerming fra stimuli og nok væske og ernæring forebygger kramper.
2. Vanlig abstinensbehandling med valproat (Orfiril Long) 600mg x2 i 3-5 dager virker også forebyggende mot abstinenskramper.
   • Om valproat av en eller annen grunn ikke kan benyttes, er alternativet karbamazepin (Tegretol) tab/mikstur/supp 200 mg x3 i 3-5 døgn.
   • Kvinner i fertil alder skal ikke ha Valproat pga teratogene effekter. Bruk i stedet levetiracetam (Keppra) 250mg x2.
3. Ved krampeanfall behandles med rektalt diazepam (Stesolid) på vanlig måte.

UTREDNING ETTER FØRSTEGANGS KRAMPEANFALL I ABSTINENSFASE
Nevrologisk us og vurdering av ev. annen årsak (hodeskade, infeksjon, hjerneblødning, hypoglykemi se Krampeanfall). Ved vedvarende smerter etter anfall, vurder rhabdomyolyse. Ukompliserte kramper utredes som følger (av egen lege, ev. fra Legevakten):

• Henvisning til nevrologisk poliklinikk.
• Henvisning til poliklinisk CT caput med svar til nevrologisk poliklinikk.
• Vanlig advarsel vedrørende førerkort (se Førerkortinndragelse).